Richard Anton Floer (1877-1961) var handelsmann og fiskekjøper i Hasvik på Sørøya, og hadde handel også i Breivikbotn og i Sørvær. Det hadde også vært en mindre filial i Kobbevåg, ikke langt fra Hasvik – et fiskebruk overtatt og drevet av hans sønn Richard Floer jr (1912-1982).

Det var i 1906 han hadde kjøpt den nedlagte hvalstasjone i Bøle på Sørøya og omgjort den til fiskebruk. Han etablerte også en filial Kongsfjord, i Berlevåg.

Da Richard Floer kom til Honningsvåg, leide han Svindlands fiskebruk fra 1913, litt senere også Karl Isaksens fiskebruk.

Richard Anton Floer

I Honningsvåg etablerte han et fiskebruk med kontor, tørrfisklager og tørfiskpresse, saltfisklager, islager og rom for kassespikring i den såkalte Tyskerbrygga på Holmen. Det også var ført krigen.

Floerbruket i etterkrigstida, var inne i Storbukt, like ved det som da var Sild og fiskeindustri A/S, Sifi. Her hadde han kaianlegg med fiskemottak, tørrfisklager, fiskehjeller, trandamperi og nothjell for seisnurperne, og ei lita kontoravdeling. Ute i Vågen hadde han hovedkontoret, i bygget der Posthuset var.

Både før og etter krigen drev Richard Floer tørfiskhandel, med oppkjøp rundt om i Finnmark, fra egne fraktebåter. Floerbrukets båter besøkte hjemmefiskere rundt om i distriktet og kjøpte det fiskerne selv hadde tilvirket. Før krigen het båtene de brukte på oppkjøpsturene henholdsvis «Laksen» og «Krabben», mens oppkjøpsfartøyet i etterkrigstida var «Saltdalen».

I årene etter krigen, dro «Saltdalen» i sommerhalvåret med sin fiskevraker rundt på oppkjøpsturer som i førkrigstida. Etter krigen var det Einar Johansen, også oppvokst på Sørøya, som var vraker. Sammen med skipper Magnus Wagelid seilte de på oppkjøpsturene. Om dem og oppkjøpsturene deres med «Saltdalen», har Knut Erik Jensen laget en dokumentarfilm. Den ble vist på NRK i tida rundt 1975 og er nå er tilgjengelig blant annet på Universitetsbiblioteket i Oslo.

Vrakerens arbeid var å sortere tørfisken etter kvalitet. Den sorterte fisken ble stablet inn i en maskin der den ble presset kraftig sammen før det ble viklet streng rundt. Når det var gjort, ble den sammenpressa bunten sydd inn i sekkestrie, klargjort for stabling i høyda og eksport til utenlandske oppkjøpere.

I 1960 og 70-årene kjøpte Floerbruket fisk bare under vårtorskefisket, hengte den på hjeller og tørket den. Ut over det, var firmaet agent for oljeselskapet Shell. Innover til Floerbruket i Storbukt kom det marinebåter, trålere og trelastfartøyer for bunkring. Med olje til tankanlegget kom det også mindre oljetankbåter som «Sølvskjell».

Richard Floer gjorde det godt og ble en av Finnmarks store forretningsmenn og etter hvert mangemillionær. Driften avtok gradvis etter at Richard Anton Floer døde i 1961, og opphørte omkring 1985.  Da hadde bedriften blitt drevet av Floers eldste sønn Kristian Floer og deretter av sønn hans, Helge Floer.

Floerbruket i etterkrigstida, med nothjellen og trandamperiet til venstre. – Foto: Mittet / Nasjonalbiblioteket

Floerbruket i Honningsvåg fikk den triste skjebne, lenge å bli stående ubrukt og til nedfalls. Til slutt ble anlegget kondemnert og nedbrent av Nordkapp kommune. Da var oljeselskapet Shell sine oljetanker borte for lengst. Samme veien gikk det med tranmeieriet og nothjellen. Alt har blitt fjernet, alt inklusive bygningene med kontoret og det som utgjorde fiskekjøpet og tørrfisklagret.

Richard Anton Floer døde i 1961.

Oppdatert lørdag 17. januar 2026, 19:18 med kildene

• Alf Ragnar Tobiassen i Finmarksposten den…
• Nekrolog over Richard Anton Floer i Finmarksposten 11. februar 1961
• voldnes.no,
• Geni.com om Richard Floer

.HOME  TOPPEN  BACK.