I kirka var det ikke bare presten under gudstjenestene, og menigheten, men også en kirkesanger. Kirkesangeren opptrådte som forsanger, og måtte naturligvis være en som ikke bare kunne synge rent, men også en som kjente melodiene godt.

I noen år var Waldemar Larsen kirkesanger i Honningsvåg, og i 1916, mens Sverre Widsten var her, ble den nytilsatte lærereren Håkon Henrik Bartnes kirkesangeren.

Honningsvåg kirke ble bygd i 1885, tre år etter at kirka i Kjelvik ble ødelagt.

I kirka i Honningsvåg kom det orgel i 1896, og da det kom strøm til kirka i 1926, kunne det komme elektrisk orgel. Med organist, ble det mindre behov for kirkesanger.

I etterkrigstida, da fru Sønstegård var organist, og Eyolf Sønstegård sogneprest, hadde hun to og tre damer som sang oppe ved orglet mens hun spilte under gudstjenestene. 

Allerede i 1800 var det blitt bestemt at klokkerstillingene som før hadde vært, skulle utgå, og inn skulle det komme ei ordning der skoleholdere ble tilsatt i kombinerte stillinger som lærer og kirkesanger. Denne ordninga opphørte i 1935, og klokkeren kom tilbake, men da med en annen funksjon enn tidligere.

«Da galleriet i kirka i Hinningsvåg ble bygd, ett ti-år senere, i 1896, fikk man plassert det nyanskaffa orglet der. Elektrisk strøm og lys i kirka kom først i 1926.

.HOME