Det var i 1911 Kjelvik – etter å ha vært annekssogn under Måsøy hovedsogn siden 1861 – ble et eget prestegjeld. Frem til da bodde presten på Måsøya, der prestegården var. Vi må vel kunne gå ut fra at prestegården i Honningsvåg ble bygd slik at den stod ferdig i 1911, eller kort tid etter, for da ble Sverre Widsteen tilsatt som ny sokneprest.

Måsøya med kirka og prestegården i det tidligere kommunesentret Måsøy, på et bilde tatt i den tida da Kjelvik var annekssogn under Måsøy – Foto fra Sverre Nygaard

Den først soknepresten

Sverre Widsten (1885-1953) ble utnevnt til sokneprest i Kjelvik, med bopel i Honningsvåg, og kom hit høsten 1911. Han hadde forberedt seg godt, med en militær utdannelse før han begynte på teologistudiet. Før han ble ordinert til prest hadde han tatt eksamen i både samisk og kvensk. Likevel ble han her i bare tre og et halvt år.

Prestegården i Honnongsvåg som kan hende stod ferdig i 1911, på et bilde tatt før 1921 – Mittet / Nasjonalbiblioteket

Som vi ser, var det ikke lange veistrekninga den første soknepresten i den forholdsvis nye kommunen, hadde å gå for å komme frem og tilbake til kirka.

Da Widsten flyttet, ble han sokneprest i Flakstad i Lofoten, og hans siste tjeneste var som prost i Indre Helgeland prosti, forteller Nils Mikal Flakstad (Flakstad 1999).

I ettertid gav sokneprest Widsten uttrykk for at de var her i altfor kort tid, og sier at første verdenskrig brøt ut og det ble mange vanskeligheter for presteparet.

Seksti år senere skrev fru Widsten at:

«..tungt var det å forlate Honningsvåg og folket der oppe, som eiet vår første kjærlighet.»

Med kildene…

HOME  BACK