Brødrene Kristian og Sigurd Isaksen kom til Honningsvåg i 1915. Inne i Storbukt, hadde de funnet ei strand de lett kunne trekke opp båter. De bygde et slippanlegg der. Så kom krigen, og under brenninga ble alt rasert. Maurits og Kåre Isaksen, sønnene til Kristian Isaksen hadde deltatt en del i arbeidet ved slippen, og gikk etter frigjøringa i gang med et mer tidsmessig anlegg.

Brødrene Kristian og Sigurd Isaksens slippanlegg i Storbukt, lengst borte, slik det var frem til brenninga. Foto: Mittet / Nasjonalbiblioteket

I 1948 begynte de arbeidet med å gjenreise anlegget. Det første de gikk i gang med var å bygge opp den lange brakka der de hadde redskaper og alt det de trengte for å gjøre jobbene som skulle komme. Så var det de tekniske innretningene de trengte for å hale opp fartøyene. Dem fikk de tak i da det fantes tyske etterlatenskaper i Harstad. I Kjersti Skavhaugs artikkel «Brødrene Isaksens patentslipp i Storbukt – et stykke verneverdig kystkultur fra gjenreisingstida», i Årbok for Nordkapp 1992, skriver hun:

«Her fant de jernbaneskinner, ruller og vinsjer som tyskerne hadde brukt ved jernbaneanlegg.»

Inne i det neste bygget de satte opp, like inntil veien, ble maskineriet som skulle trekke opp vogna med mindre og større fiskefartøyer plassert. Det maskineriet har vært så kraftig dimensjonert, og den tykke vaieren likeså, at den store M/K Føyken til og med ble trukket opp, slik vi så det da den ble slipsatt sommeren 1970.

Oppdatert kilde

• Skavhaug, Kjersti (1992) «Brødrene Isaksens patentslipp i Storbukt – et stykke verneverdig kystkultur fra gjenreisingstida», i Årbok for Nordkapp 1992

HOME  BACK