Det hadde kommet flere fiskebruk i Honningsvåg, og kirke. Innbyggertallet hadde økte sterkt, og tida for å få bygd skole, hadde kommet.

I 1896 stod den ferdig. Befolkninga var ikke større enn at man klarte seg med ble to klasserom. På loftet var det leilighet for den første læreren. Det ble slutt på omgangsskole, og barna helt inne fra Storbukt gikk den lange veien til det som ble kalt «Skolen på bakken».

Hvem de første lærerne var, vet vi ikke så mye om, men læreren Waldemar Larsen kom hit i 1989. Før han kom til skolen i i Vågen, hadde han vært omgangskolelærer og bodd på Sarnes. Han var ved skolen i Honningsvåg i 1903 da det kom ei lærerinne hit, Agnes Løkke. Hun var ung, nyutdannet og kom fra lærerseminaret i Tromsø, og her ble hun. Når hun ikke var i skolestua, var hun i arbeid på orgelkrakken i kirka, og hjemmet sitt de første årene var i leiligheta over de to klasserommene.

Folketallet i Honningsvåg hadde nettopp passet 500 og skolen hadde allerede da begynt å bli i minste laget. Befolkningen økte ved stadige tilflyttinger, og dermed økte elevtallet så mye at det måtte innrettes klasserom også på loftet, der Agnes Løkke hadde bodd da hun kom. Hvordan var det å være elev ved skolen i Honningsvåg da elevene møtte frem? Skoleloven av 1860 sa at de skulle ha undervisning i 12 uker hvert år. De skulle ha undervisning i lesing og kritendomskunnskap, og de skulle lese utvalgte stykker fra leseboken, særlig tekster som gikk på jordbeskrivelse, naturkunnskap og historie. De skulle ha sang, skriving og regning. Skolekommisjonen som hadde vært frem til 1860, hadde blitt avløst av et skolestyre, der presten ikke var selvskreven formann.

Barna og læreren deres, Agnes Løkke, på bildet under, har kanskje skoletimene sine et sted ute i Vågen, i et leid lokale.

I 1900 hadde det blitt 232 undervisningsberettigede barn i kommunen. Kommunen hadde blitt inndelt i åtte skolekretser, og det var tilsatt fire lærere. Kommunens totalbudsjett for 1893, var på 6.150 kroner. Av dette var skolebudsjettet det året på 4.150 kroner.

Innbyggertallet i Honningsvåg vokste så fort at skolen som hadde to klassrom etter kort tid ble for liten, selv om man tok leiligheta på loftet i bruk som klasserom. Det hjalp ei stund, men det ble fort nødvendig å begynne å planlegge en ny, og større skolebygning. Mens man ventet, så skolemyndighetene ingen annen utvei enn å leie flere rom ute i byen for å kunne holde undervisninga i gang frem til den nye skolen kom i 1929. Året etter, i 1930, hadde Honningsvågs innbyggertall på 1.639.

Med kildenen…

HOME  BACK