Til Honningsvåg har det i under vårtorskefisket fra gammelt av kommet fiskere langveis fra. Etter hvert ble det behov for flere fiskeoppkjøpere. Så har de kommet, fiskebrukene, i tett rekkefølge, noe som også medføret behov for arbeidskraft. Slik begynte folketallet å øke, først sakte, men etter hvert i økende fart. I 1861 hadde folketallet akkurat passert 159, og det var i rask vekst.

Karesius Løkke hadde kommet hit og drevet sitt fiskebruk allerede et par ti-år før den første hammerfestingen kom og satte opp sitt fiskebruk. Det var O. J. Finkenhagen.

Vi er i tida etter at holmen har blitt gjort landfast, og etter at Honningsvåg brygge har kommet. Det er bildet som nok har blitt tatt under vårtorskefisket, like etter at det har vært et par dager med godt snevær. Det ligger sikkert flere pomorskuter her også, og noen oppkjøpsfartøyer lenger sørfra.

Til Honningsvåg har det under vårtorskefisket fra gammelt av kommet fiskere langveis fra. Etter hvert ble det behov for flere fiskeoppkjøpere. Så har de kommet, fiskebrukene, i tett rekkefølge, noe som også medførte behov for arbeidskraft. Slik begynte folketallet å øke, først sakte, men etter hvert i økende fart. I 1861 hadde folketallet akkurat passert 159, og det var i rask vekst.

Karesius Løkke hadde kommet hit og drevet sitt fiskebruk allerede et par ti-år før den første hammerfestingen kom og satte opp sitt fiskebruk. Det var O. J. Finkenhagen.

Finchenhagens fiskebruk ble bygd opp allerede i 1872, på et sted med ei rimelig god havn. Finchenhagen må ha sett mulighetene, kan hende på grunn av de mange fiskerne som han forstod kunne trenge et sted å få omsatt fangstene sine under vårtorskefisket og utover under sommerfisket. Han visste vel også at det ble brakt i land mye fisk i områdene omkring Magerøya. Og han så at det var gode forhold for å etablere et fiskebruk, inne i Vågen.

Charles Robertson kom med sitt fiskebruk i 1876, noen få år etter Finchenhagen hadde etablert seg her. Robertson var en innvandret engelskmann som hadde kommet til Finnmark, og slått seg ned Hammerfest i 1827. Her etablerte han seg og gikk i gang med utbygginga av firmaet sitt.

Feddersen og Nissen-firmaet kom og bygde enda ett i 1880. Det kom mange flere og gikk i gang med å kjøpe fisk, langs landet fra Juldagsneset, innover mot Storbukt og hele veien mot Kobbhola. Georg Robertson fra Hammerfest, hadde, som vi vet, kommet med sitt fiskebruk i 1876. Feddersen og Nissen-firmaet kom og bygde enda ett i 1880. Slik fortsatte det, flere kom og gikk i gang med fiskekjøp, fra Juldagsneset, innover og forbi Storbukt og helt til og med Even Hansenbukta i Kobbhola, og antakelig enda lengere i retning mot Breivika.

Romsdølen Anton Tokle kom noen år etter både Løkke, Finchenhagen og Robertson. Han hadde kommet til Honningsvåg som skrepphandler, i 1888, sammen med andre skrepphandlere som kom hit under de rike vårtorskefiskeriene. Han hadde også drevet fiske en periode. Tokle så mulighetene som var, slo seg ned og ble værende. Etter noen år overtok han det fiskebruket Karesius Løkke hadde hatt ansvaret for og drev det videre. Snart tok kremmerånda overtaket hos Tokle, så han bygde opp ei forretning like ved fiskebruket.

Handelen med russere Pomorene, med sine oppkjøpsfartøyer kom fra områdene rundt Kvitsjøen i Russland i sommersesongene. De byttet til seg fisk mot rugmel og andre varer som de brakte med seg, bygningsmaterialer som det var stor mangel på, og mye annet. Når handelsmennene fra Kvitsjøområdene kom, fikk fiskerne i Nord-Norge solgt fisken også i sommertida. Det var ellers vanskelig å bli kvitt den, for sommertida var makketida, og da var det problematisk å henge fisken på hjell, men russerne kjøpte så godt som alle sorter fisk, og saltet det for å ta det med hjem og til de store markedene i hjemlandet.

Sommertida er makketida, og da var det problematisk å henge fisken på hjell, men russerne både kjøpte så godt som alle sorter fisk, og saltet det for å ta det med hjem og til de store markedene i hjemlandet.

HOME  BACK