Befolkninga i Honningsvåg hadde økt mye (.) og man begynte å innse at Kjelvik lå litt vanskelig til. Allerede før kirka en vinterdag i 1882 blåste ned, var det folk som hadde tatt til orde for at Kjelvik ikke var den rette plassen å ha kirka. Så da stormen hadde blåst ned kirka i Kjelvik, vinteren 1882, hadde tida kommet. Man kunne for alvor begynne å gjøre segtanker om hvor den skulle settes opp.

Allerede den 22. februar, én måned etter at kirka var ødelagt, hadde det kommet forslag til herredstyret fra Karesius Løkke i Honningsvåg om hva som burde bli gjort for å få ny kirke. Forslaget hans ble enstemmig vedtatt: Man skulle kontakte Hammerfest prosti og be det ta kontakt med stiftsdireksjonen i Tromsø for å få denne til å kontaktet Stortinget slik at det ble stilt midler til disposisjon slik at det snarest mulig kunne bli bygd ny kirke.

Knapt fem måneder etter kom det svar fra stiftsdireksjonen. Man ville vite hvor den nye kirka skulle bli satt opp. Seks av de åtte i herredstyret ville ha den i Honningsvåg, og slik ble det. Karesius Løkke hadde tilbudt seg å avgi grunn vederlagsfritt, og herredstyret tok imot tilbudet. Ni måneder etter orkanen, den 7. juli 1883 hadde man tegning og kostnadsoverslag for ei ny kirke, i Honningsvåg. Man fikk ei tegning med 250 sitteplasser, men man ville ha ei større, ei med 400. Man ville ta hensyn til at det både under vårtorskefisket, og under sommerfisket var så mange fiskere utenfra her. Herredstyret fikk ikke gjennomslag, og måtte nøye seg med planene slik de forelå.

Tre år etter stormen, ble ny kirke bygd i Honningsvåg. Det var da et sted som ble ansett på som et mer sentralt sted i forhold til befolkninga i kommunen. I tillegg var det mye bedre plass for utbygging enn det var i Kjelvik.

Honningsvåg kirke ble innviet den 22. oktober 1885. Det er ei kirke som går under betegnelsen langkirke, og den gang hadde den 220 sitteplasser. Prekestolen ble satt inn da kirka var ny, det samme ble døpefonten, og da var kirka klar til bruk. Da galleriet ble bygd, ett ti-år senere, i 1896, fikk man plassert det nyanskaffa orglet der. Elektrisk strøm og lys kom først i 1926.

Tre år etter stormen i 1882, stod kirka ferdig i Honningsvåg, på et bilde tatt i tida mellom 1885 og 1996. 

I 1861, da det som til da hadde vært Kjelvik annekssogn under Kistrand, blitt Kjelvik formannsdistrikt, hadde den kirkelige delen blitt overført til Måsøy sogn. Slik ble det frem til 1911, da Kjelvik formannskapsdistrikt som etter hvert hadde begynt å bli omtalt som Kjelvik herred ble et eget sogn, og fikk sin prestegård oppe i lia mot øst, bortenfor kirka.

Honningsvåg hadde ei befolkning på omkring 670, Kjelvik 180 og Nordvågen i underkant av 450 i 1911 da  den 26 år gamle Sverre Widsten kom til Honningsvåg som sokneprest. Den nye presten, bosatt i det største av fiskeværene, skulle også betjene Sarnesområdet med omkring ett hundre mennesker og de mange større og mindre stedene på og omkring Magerøya, i alt nokså nøyaktig 2.200 innbyggere.

Det bodde ikke så mange her ennå, da fiskebrukene begynte å komme, og den nye kirka, men folketallet økte. Det hadde blitt etterspørsel etter folk på fiskebrukene, noen ble fiskere, og næringslivet trengte folk og bygningsarbeidere fikk arbeid. Fiskere langveisfra hadde kommet hit fra langt tilbake i tid, og det fortsatte de med. De kom hit, både under vårtorskefisket og under sommerfisket. Det kom prest innom, og legen i Måsøy legedistrikt hadde begynt å ha kontordager her fra 1884 av. Og det kom lensmann.

Med kildene…

HOME  BACK