Det har kommet fiskere langveis fra for å ta del i fisket på de rike fiskefeltene utenfor Magerøya og områdene rundt. Fra 1840-årene har det kommet store mengder fiskere hit under vårtorskefisket, og under sommerfiske. De har fra begynnelsen av kommet seilende mannsterke i fembøringer og funnet seg fiskeplasser. Ut fra Kjelvik, fra Skarsvåg og Repvåg, for eksempel, har det blitt «rodd» i sesong etter sesong i mer enn to hundre år, også av fiskere langveisfra.

BILDE

I Kjelvik, vet vi at det kunne oppholde seg inn på 5-600 såkalte fremmedfiskere under vårtorskefisket. Da kirka skulle bygges i Honningsvåg, den kom i 1885, ble det argumentert for å få ei adskillig støre kirke enn det man fikk bygd. Det var med tanke på alle de tilreisende fiskerne som kom for å dreifte ut fra Honningsvåg og områdene i nærheta.

Nordkapp er en fiskerikommune, med flere fiskevær, som Gjesvær, Skarsvåg, Kamøyvær, Nordvågen og Honningsvåg. En periode var Honningsvåg det største fiskeværet i Vest-Finnmark. I tida omkring 1930 hadde kommunen, med Nordvågen og Honningsvåg, den sørste banklineflåten i Finnmark under et fiske som i et par ti-år gikk for seg ute på Hjelmsøybanken og Nordkappbanken i fire måneder hver vinter.

Fiskere fra fjern og nær har kom hit på fiske. De har brukt, ikke bare de nevnte fiskeværene, men Kjelvik, Helnes, Opnan og Tunes, også Tamsøya som utrorsvær under vårtorskefisket, og under sommerfisket. Også Repvåg, ja til og med Jærnøya under seifisket har vært brukt som utrorsvær, i sommertida med eget fiskebruk.

Vårtorskefisket

Vårtorskefisket, eller loddetorskefisket som man også har kalt det, tar til i mars og pågår til ut mai. Det er da lodda har kommet inn til kysten for å gyte, og blitt fulgt av store mengder torsk. Da har det vært vanlig med mye større mengder torsk enn under vintertorskefisket.

BILDE

Inne på vågen i Honningsvåg i 1960-årene under vårtorskefisket

Sommerfisket

Sommerfisket har man vært i gang med straks vårfisket var over, da hovedsakelig etter sei, torsk og kveite. Også da har det vært sesong for nye store mengder fiskere lenger vest- og lenger sørfra, med omkring 3/4 fremmedfiskere til stede. Tilstrømmingen har vært litt mindre enn under vårtorskefisket. Da har mange vært hjemme for å bidra undet høyånda.

I tillegg til fiskere fra vest og sør, som deltakere under fisket, kom det i tidligere tider både folk flyttende sørfra, fra bygdene i innlandet og fra Finland, enten for sesongen, eller for å bygge seg ei fremtid som fiskere. Mange har også kommet for å ta arbeid der det var arbeid å få. Det var det på fiskebrukene, særlig. Slik økte ikke bare Finnmarks befolkning og ble fordoblet på 45 år, men også befolkninga i vår kommune økte sterkt, for eksempel fra 1850-årene og utover.

I Kamøyvær, i 1905, den gang et lite utvær med bare ni fastboende, gikk Christian Bruun i gang med oppbygging av et fiskebruket han overtok etter andre. Det var ikke noe fiskebruk i Risfjorden da, men Waldemar Larsen kom kort tid etter med sitt.

BILDE

Kamøyvær, et aktivt fiskevær i dag også – Illustrasjon: Omar Andreen.

Det har kommet oppkjøpsfartøyer både til Honningsvåg, Kamøyvær og de andre værene, både norske og russiske, som drev i skarp konkuranse med fiskebrukene på land.

Det har blitt bygd fiskebruk etter fiskebruk i hele kommunen. Og det, både etter krigen, men særlig i førkrigstida. Da kom det et fiskebruk nesten på hvert nes og i hver ei vik, særlig rundt Honningsvågfjorden.

Fiskerne har benyttet alle tilgjengelige redskaper, og oppfinnsomheten har vært stor. Foruten jukse og dorg, har både line og garn blitt tatt i bruk etter som utviklinga har gått og båtene fått motor og har blitt støre.

I tillegg til de mange andre fiskebrukene i kommunen som ble bygd etter krigen, kom det store Finotroanlegget, og to sildoljefabrikker i Honningsvåg.

Finotroanlegget ble bygd helt i begynnelsen av 1950-årene. Her ble det kjøpt inn fisk i store mengder, men også kvalkjøtt. Både trålere og fiskebåter fra stedet og fra fjern og nær leverte fisk i store mengder. Man sendte fra seg tonnevis med filet av torsk, hyse og sei. Det ble sendt saltfisk og tørrfisk ut på markedene. Fersk iset fisk av mange slag, torsk, kveite, flyndre og steinbit ble sent med sørgående hurtigrute via Trondheim til fiskeforretningene både der io i områdene rundt.

Når det kom hvalkjøtt, la man om produksjonen og pakket hvalkjøtt likesåvel som  pakket filet av torsk, sei og hyse og sendte ut på markedet. Det ble også kjøpt inn reker, produsert grilletter og lakserstatning. I et moderne trandamperi ble det av fiskelevra produsert tran, og sendt herfra i store mender.

De tre sistnevnre er alle nedlagt nå, men vi har fiskebruk i dag både i Gjesvær, Skarsvåg, Kamøyvær, Nordvågen og i Honningsvåg, lkke mange, men mange nok til at kommunen fortsatt kan kalles en fiskerikommune.

Alt dette viser at fiskeriene har hatt avgjørende betydning for kommunen gjennom lange tider. Det er fiskeriene som har medført at kommunens folketall en gang i etterkrigstida passerte fem tusen.

Publisert…

.HOME  BACK.