Det har vært flere kirker i Kjelvik. Heller ikke den forrige kirka, ei kirke som hadde blitt bygd i 1741, gikk det så bra med. Under Napoleonskrigene kom engelskmennene og herjet og raserte den kirka. Noe senere ødela stormen den.

I de krigsårene, i tida mellom 1800 og 1815, ble almuen i Kjelvik satt meget tilbake, skriver Olaf Simonsen i Vestfinmarken i oktober 1930:

«Man hadde også i disse år fiendtlige besøk, således i Hasvik og Hammerfest og det følgende år var «de Engelske» i land på Magerøya og «bl.a. ruinerte Kjelvik kirke.» 

Det var i 1810 engelskmennene hadde kommet til Kjelvik og herjet, men Olaf Simonsen skriver at han ikke har kunnet få brakt på det rene hvorvidt den ødelagte kirka ble gjenoppført.

Kjelvik på ei tegning laget av den slovakiske jesuittpateren og astronomen Maximilian Hell etter oppholdet i Kjelvik i 1769, mange år før denne kirka ble rasert.

Einar Richter Hansen har sett i Kjelvik kallsbok, og skriver om kirka fra 1741. Han siterer i det han skriver at den: «kastedes halvt overende av et sterkt faldveir, som paa grund av de høye steile fjeldvegge, der paa tre kanter omgir sletten, hvorpa kirken staar, raser overordenlig vodsomt her».

På grunn av det vanskelige været på Kjelvik kirkested, ble det vurdert å bygge den nye kirka et annet sted enn i Kjelvik. Vi har ikke bilde av denne forrige kirka, men bildet over kan gi et inntrykk av hvordan Maximilian Hell opplevde Kjelvik, eller i alle fall husket kirkestedet. Da vil det være opp til oss å spekulere på hvor den lille, muligens spartanske kirkebygningen kunne ha stått.

Ei ny kirke i Kjelvik ble bygget i 1844. Kaskje kom den der den gamle hadde stått. Det ble den siste i ei lang rekke kirker. Den har vi et par bilder av.

Den nye kirka i Kjelvik kom i 1844. Det var i en tid da Kjelvik var annekssogn under Kistrand (Porsanger), og Honningsvåg i perioder hadde vært et fraflyttet sted. Kirka ble finansiert av Nordlands kirke- og skolefond, et fond som hadde blitt opprettet i 1716 for å finansiere misjon blant samene. Flere år før uværet tok den forrige, hadde folk sett problemet med at den lå i Kjelvik. Selv om det var gudstjeneste bare i sommerhalvåret, var det en lang og slitsom sjøreise for mange å komme dit.

Den siste kirka i Kjelvik ble bygd i 1844, og tatt av stormen etter 38 år, det var i 1882.

Foto fra Ytreberg, N.A. (1980) Handelsstedet i Finnmark, Historie – Handelsliv – Reise og fest, F. Bruns Bokhandels Forlag, 2. opplag, Trondheim

I 1867 hadde det blitt skrevet i avisene at det ville vært bedre om kirka lå i Honningsvåg. Der var det ei god havn, og stedet var også et godt fiskevær. Han som skrev, mente at det ville vært lettere for skarsvågingene å komme til det geografiske midtpunktet, som var Honningsvåg.

Publisert mandag 25. august 2025vmed kilder

• Simonsen, Olaf (1930) «Kjelvik sognekirke. Litt om dens vekslende skjebne del II» i «Vestfinmakene», Nyhets- og Avertissementsblad for Finmark fylke, Honningsvåg mandag 13. oktober 1930
• Hagemann, Aksel (1891) Engelsmanden under Finmarken, Det Mallingske bogtrykkeri, Kristianaia
• Maximilian Hell på Wikipedia 2020.05.30

T I L L E G G

Krigsårene Simonsen nevner, er en periode under Napoleonskrigene som raste i årene mellom 1800 og 1815 og fikk betydning for Danmark-Norge, som vi vet. Norge ble løsrevet fra Danmark, og kom i avhengighetsforhold til Sverige.

HOME  BACK