Kjelvik, et lite fiskevær og kirkested ytterst på Finnmarkskysten gjennom flere hundre år. I 1861 ble det som da var et annekssogn under Kistrand, en egen kommune. Kjelvik ble da kommunesentret i det som nå er Nordkapp kommune. Det skjedde noen få år etter at vinterstormen hadde knust kirka. Den ble aldri bygd opp igjen.

Det var vinteren 1882 stormen tok kirka, og borte for alltid var det med kirke i det gamle fiskeværet. Den nye kirka kom i 1885, tre år etter, i Honningsvåg.

Det er bare kirketufta som står igjen. Etter at kirka ble borte, fikk Kjelvik sin lille Kirkestue, der gudstjenester ble holdt når presten kom.

Litt av bebyggelsen i 1941 da fotografen Elisabeth Meyer kom hit.

Gangstien ned til Kjelvik, når den kom er ikke godt å vite, men i 1891 fikk kommunestyret en søknad om bygging av gangsti fra Nordvågen og hit.

Slik var det folk som bodde i 1808, med båt og fiskehjell utenfor, da Havnevesnets folk var her og tok bildet.

Slik så det også ut i Kjelvik, fotografert fra Flageneset i 1908 av folk fra Havnevesnet som da var der.

Også det her bildet ble tatt i 1908 av folk fra Havnevesnet..

Det var i 1853 Kjelvik som andre steder i Finnmark for første gang, fikk anløp av dampskipet D/S Gyller, postskipet. Det hadde begynt å gå mellom Tromsø og Vadsø, og det viktigste for myndighetene, var å få frem posten.

Det er kanskje dampskipet D/S Gyller som ligger ved kai, på et bilde tatt etter 1853, da postdamperen hadde begynt å anløpe.

Også slik var det folk som bodde, med gress på taket og i fattigslige stuer. Forholdene ble bedre og hele husrekka ser ut til å ha blitt fjernet, ser vi på de nyere bildene fra 1908. Så kom fotballbanen, der bygningene stod, ser det ut til.

Da finlendren Samuli Paulaharju, tidlig i 1930-årene, kom til Kjelvik hadde befolkninga for lengst fått bevilget penger til veien. Det var i 1907 søknaden hadde blitt oversendt myndighetene i Honningsvåg. Med penger bevilget fra finmarkens amt, komt det  8.500 kroner.

I 1912 kom veibygginga i gang. Ett år tok det, og vi ser hvor bra veien ble, med stikkrenner under, for å få vekk de store vannmassene som hver vår kom sigende ned fra fjellene rundt under snesmeltinga. Tidligere hadde gjort fremkommeligheta vanskelig om vårene, både for de fastboende, og for de opp mot seks til åtte hundre tilreisende fiskerne.

Sist opdatert tirsdag 17. juni 2025 – 10:51

HOME   BACK