Finnmark i historien

«Det var et hårdt liv, og folk nå for tiden kan vel vanskelig gjøre seg noen forestilling om slitet gamlekarene hadde.» Det er Arnold Losvik som skriver det i sin artikkel «Trekk fra Skarsvågs historie» i Årbok for Nordkapp 1982.

Han forteller hvordan det var å drive fiske fra udekkede båter. Løftingen kaller han for «et lite krypinn» over akterskottet. Losvik forteller at William Sannes fra Vestrålen kom til Finnmark i sine unge år.

William Sannes kom første gang nordover til Finnmark i 1877. Han var fisker og rodde, som man sier, med en fembøring, slik vi ser dem på bildet.

Med en fembøring var det William Sandnes seilte på fiske til Finnmark med.

Fembøringene hadde råseil og løfting bak til å legge seg inn i for å få noen timers søvn under fisket. Wiiliam Sandnes og mannskap kom altså til Finnmark og Skarsvåg så langt borte fra som et sted i Vesterålen. Det betyr at de var langt hjemmefra, og at de var heldige og kunne ta inn i ei rorbu med jevne mellomrom.

Vesterålingene vi snakker om, drev fiske og visste hvordan de skulle ordne seg når de var langt unna hjemmet eller rorbua i været de rodde ut fra.

Normalt var det fire til fem mann på en fembøring, skriver Losvik og forteller at fiskene holdt sengetøyet tørt ved å lagre det i tønner. Når det var tid for å få seg litt søvn, var det å finne et høvelig bukt der man kunne kaste ut dreggen. Så ble tønna åpnet, man dro opp sengetøyet og la seg til å sove.

Det var først i 1917 William Sandnes fant å ville slå seg ned i Finnmark, og det i Skarsvåg. Da var han antakelig ferdig med å sove i løftingen bak i båten, for da hadde det kommet motor i fiskebåtene, og lugar med et par-tre køyer framme. Dessuten bodde han nå like ved fiskefeltet.

Hvordan var det så i Skarsvåg i den tida da William Sandnes drev fiske her?

Arnold Losvik forteller at det i 1889 var sju familier med forsørgere som drev fiske i Skarsvåg, et av de nordligste fiskeværene. Det var rorbuer her så fiskere langveisfra kunne leie seg inn. Det var åtte rorbuer i fiskeværet, og de gav plass til mange mann.

Skarsvåg hadde i året 1900 ei befolkning på 66, og noen av dem hadde husdyr som kyr, sauer og geiter får vi vite. Det var også en som hadde hest. Folketellinga det året oppgir at det også var noen som hadde høns, skriver han.

Publist 2019.02.20 – Sist endret 2020.04.08 med kilde:

• Losvik, Arnold (1982) «Trekk fra Skarsvågs historie» i Årbok for Nordkapp 1982

HOME