M/K Snorre II – Det vi skjønner når vi ser dette bildet, er at M/K Snorre II og Alf Isaksen med mannskap har vært på Lofotfiske, en eller kan hende flere ganger. Hvordan kan vi skjønne det? Jo, vi ser fjellene, og kan hende mengden andre fiskefartøyer kan bli tatt som en indikasjon på det. Og fotografen, Kristian Magnus Kanstad er ingen honningsvåging.

M/ K Snorre II av Honningsvåg

M/K Knut Hagen – Den største av dem, M/K Knut Hagen hadde i flere år ligget for anker her da vi kom til 1966.

Knut Hagen, F 105 NK og Gustav 2, F40 NK – Mittet / Nasjonalbiblioteket

M/K Ragnar –

M/K Ragnar, F 91 NK, sikkert også bygd i førkrigstida, en båt fra Kamøyvær

M/K Norkappbanken

M/K «Nordkapbanken», F 113 K, et fartøy tilhørende Markus Markussen, Nordvågen, ble bygd på Rognan, og ble forlenget fra 60 til 75 fot. Som vi kan se på bildet over, hadde den fiskerinummer F 113 K til å begynne med. – Foto fra Gunn-Else Fagervoll

M/K Meteor

M/K Meteor fra Kamøyvær (?)

M/K Føyken

Det var brødrene Karl og Sigfred Johnsen fra Storbukt som i mange år drev fiske med den. I en periode i etterkrigstida drev M/K Føyken med linefiske, og kom stadig opp med fisk som ble levert ved Finotro-anlegget i Storbukt. Om somrene drev brødrene Johnsen og mannskap med seifiske, og faren Sigvald var stadig nede på kaia og så til dem og var interessert i hvordan det gikk med fisket.

M/K Føyken, F 71 NK, eid av Sigfred og Karl Johnsen, her utenfor Finotro-kaia i Storbukt

M/K Brødrene Hansen

M/K Brødrene Hansen hørte også hjemme i Storbukt, og lå som regel fortøyd ved Nothjellkaia når det var landligge. Før Hansenbrødrene gikk til anskaffelse av «Brødrene Hansen», drev de fiske med M/K Erling III. Også de kom til stadighet med fiske til Finotroanlegget i Storbukt.

«Brødrene Hansen», F 441 NK

M/K Bergalf

M/K Bergalf tilhørte Ole Johan Jørgensen i Honningsvåg. «Bergalf» lå vanligvis ved ei av servicekaiene i Vågen når det var landligge.

Bergalf, F 134 NK, eid av Ole Johan Jørgensen i Honningsvåg

M/K Neptun II

M/K Neptun kom i 1937, den gang med fiskerinummer F 255 K. Det var Albert Strøm som kjøpte den fra Mehamn det året. Da navnet på kommunen ble endret fra Kjelvik til Nordkapp, fikk den F 57 NK som fiskerinummer. Mer om Neptun II

Flere fiskebåter fra førkrigstida, ved kai i etterkrigstida – Foto: Mittet kortforlag

M/K Bølgen

M/K Bølgen, F 78 NK, hørte til i Lafjord

M/K Greta Liv

M/K Greta Liv – F 117 NK ble overtatt av Lars Hansen i Storbukt tidlig i 1960-årene

M/K Geir Martin

«Geir Martin» hadde vært fiskefartøyet «Ole Steines» frem til Georg Gabrielsen overtok båten og brukte den til sandfrakting. Foto: postkort privat

M/K Brødrene Hansen ved M/K Føyken

M/K Føyken og M/K Brødrene Hansen ved Finotro, nothjellkaia i 1975

M/K Stein Gerhard«Stein Gerhard», F 71 NK, var på 62 fot og ble bygd i 1958. Båten ble overtatt fra Havøysund av Sigfred og Karl Johnsen, etter at M/K Føyken ble kondemnert.

M/K Saturn

M/K Saturn fra Skarsvåg, på slippen i Storbukt, på et bilde tatt før 1991 – Foto: Rolf Kristiansen på nettstedet «Gamle og nye norske fiskebåter»

M/K Linjen

Linjen, F 26 NK, eid av Egil Markussen

Publisert …

HOME  BACK

Under bygginga av vannkummen, som den ble kalt, oppe i Tokleelva, hadde man laget ei demning ved å fylle opp med stein og torv. Før det, ble det kraftig dimensjonerte røret som utgjorde vannledninga, koblet til en støypt inntakskum. Arbeidet pågikk i et par-tre år før vannverket var klart og kranen kunne åpnes. Det var i 1921. Fra da av kunne folk hente vann på nyanlagte vannposter i gatene.

Vannhenting fra brynnen ikke langt unna Tokleelva, som elva i førkrigstida ble kalt. Vi ser Toklegården nede til høyre.

Før 1921 var befolkninga avhengig av å bære vann fra Tokleelva og fra de mange brønnene som var anlagt rundt om. Det var likevel ikke så enkelt, etter 1921 heller, for det vannverket som hadde blitt anlagt, gav ikke nok vann. Det ble vannmangel allerede vintrene 1923 og 1924. Det var å ty til brønnene.

Selv husker jeg at det i brakketida fremdeles var en brønn like ovenfor det vi kalte for Nyveien, i Løkkebukta. Den var ikke langt unna bebyggelsen der oppe. Nedenfor veien, ikke langt fra Fridtjof Olsens materialhandel, var det en vannpost der folk i førkrigstida må ha tappet vann, men sikkert også i brakketida.

Publisert med kilde 

• Richter Richter Hansen, Einar (1990) NORDKAPP en fiskerikommune fra de eldste tider til i dag, Nordkapp kommune, Honningsvåg

HOME  BACK

Nordkapp kommune i historien

Da avisen Vestfinmarken var i samtale med ordfører Erling Andreassen den 12.november 1945, sier han:

«Det å få undervisningen for skolebarna i gang igjen etter krigen, var en av de viktigste oppgavene for kommunen».

Etter hvert som folk strømmet tilbake til Finnmark, ble alt satt inn på å få reist skolebrakker både i Honningsvåg og andre steder i kommunen. Brakkene ble forholdsvis primitive, og de ble dyre både å vedlikeholde og å drive, til tross for at man fikk ekstra tilskudd fra staten.

BILDET

Utenfor, det må vel være utenfor  skolebrakka på Nordvågveien mens det blir ventet på at den nye skolen skulle bli klar til innflytting.

I februar 1946 ble den første undervisningen satt i gang i kafé Nordkapp, senere Harmonien, og lærer var Gunnar Mathiesen. Elevtallet var et sted mellom 20 og 30, forteller ordfører Andreassen.

Brakkene ble forholdsvis primitive, og de ble dyre både å vedlikeholde og å drive, til tross for at man fikk ekstra tilskudd fra staten. Selv om man gjorde mye for å vedlikeholde de,, ble de dårligere for hver dag som gikk. Derfor ble planene om nybygg ganske tidlig tatt opp til bearbeidelse, forteller Andreassen videre.

Det var vanskelig å få faglært arkitekthjelp til å tegne skolen, så det gikk lang tid fra man begynte planleggingen til den stod ferdig, og man ventet dessutgen på de nye retningslinjene for skolebygg som først ble vedtatt av Stortinget i 1950. Fra da av gikk det lettere.

BILDET

Honningsvåg skole er snart klar til å bli tatt i bruk, et bygg prioritert foran det kommende rådhuset som vi ser er under bygging.

Honningsvåg skole stod ferdig og ble innviet den 13. november 1954, og dagen før stod det i Vestfinmaken å lese:

«En har et umiddelbart inntrykk av at skolen har vært heldig på alle måter, både under planleggingen og fullførelsen. Det ble også poengtert at den ikke er luksuriøs, men at den både er pen og praktisk, og fremfor alt billig.»

Det var først rundt 1850 at man begynte å utvikle betong med armeringsjern, og deretter kom man i gang med opføring av store bygg i betong fra 1890-årene av. Og da Finnmark igjen ble bygd opp, var armert betong kommet for fullt, og tatt i bruk slik det ble gjort det da Honningsvåg fikk sitt nye skolebygg etter krigen.

«Den glir godt inn i bybildet, og tar seg godt ut der den ligger oppe på bakken ved kirken, sennepsgul av farge.» stod det videre, å lese i Vestfinmarken den dagen.

Publisert … med kilder

• Vestfinmarken 12. november 1954
• snl, Stor norske leksikon

HOME  BACK