Honningsvåg etter 1951

Det var Christian Tuv som hadde radiofottetning i bygget vi ser på bildet. I kjelleretasjen var det kafe Speilen, eller kanhende det var en restaurant. En petiode hadde Finn Steiro tannlegekontoret sitt i etasjen over radioforretninga.

BILDET

Den største av fiskebåtene het «Knut Hagen» og hadde i mange år fortøyningsplassen sin her.

Vi vet at Den indre Sømannsmisjons nye fiskerhjem stod ferdig i 1951. I brakka foran Sjømannshjemmet som bygget ble kalt, ser vi brakka der Olga Olsen hadde kiosk i gjenreisingstida.

Bildet har blitt tatt før Harald N. Olsen flyttet det mekaniske verkstedet sitt hit. Det største fartøyet vi set på bildet, fartøyet til høyre er Repvåg kraftlags arbeidsbåt, Loma. Vi som så båten i drift, husker at skipperen het Klevstad.

Publisert på ny 28. april 2025

HOME

Det har vært mange frivillige, kirkelige organisasjoner i kommunen. Det har det vært både i førkrigstida og i etterkrigstida, som Det norske Baptistsamfunn, Frelsesarmeen og Den indre Sjømannsmisjon og Norsk luthersk Indremisjonsselskap som alle hadde sine forsamlingshus i Honningsvåg.

Læstadianerne og Den luthersk ortodokse forsamlinga (gjerne kalt Lyngenlæstadianerne) hadde sine forsamlinger. Det hadde også Den frie evangeliske forsamling.

Det var også foreninger tilknytta Det norske bibelselskap og flere misjonsforeninger som arbeidet for å støtte Santalmisjonen, Det norske Misjonselskap og Samemisjonen.

Det var i 1845, Dissenterloven kom, og det ble mulig for andre kirkesamfunn å arbeide i Norge (1.219).

Den indre Sjømannsmisjon

Det første sjømannshjemmet i Honningsvåg hadde blitt satt i drift i 1939, og fikk være i drift frem til brenninga høsten 1944. Det nye som ble reist etter krigen, kom i drift i 1951. Se Den indre Sjømannsmisjon

Det norske Baptistsamfunn

Bygginga av Det norske Baptistsamfunns  av fiskerhjem Betania i Honningsvåg ble påbegynt i oktober 1920.  Den 5. mai 1921 ble invielsen foretatt.

Betjeningen ved Fiskerhjemmet den gang bestod av bestyrer, finnmarksmisjonær, som han ble kalt, den da 49 år gamle Peder Helbostad fra Sunelven på Sunmøre. Fru Helbostad sto for driften av kafén. Sykepleier Helga Hansen fra Sommarøy ble i februar 1922 tilsatt som sykepleier.

På søndagskolen, som ble satt i gang det samme året som Fiskerhjemmet ble satt i drift, møtte det jevnlig opp mer enn 100 barn. – Se Det norske baptistsamfunn i Honningsvåg

Frelsesarmeen

Honningvåg korps av Frelsesarmeen ble etablert 1. mai 1900. Frelsesarmeen gikk i gang med et aktivt barne- og ungdomsarbeid, og det ble Frelsesarméen med sine slumsøstre som kom til å drifte det nye aldershjemmet da det kom i drift fra og med innvielsesdagen den 29. oktober i 1920. – Se Frelsesarmeen i Honningsvåg også

Publisert på ny søndag 27. april 2025

HOME  BACK

Da folk kom nordover igjen etter evakueringen, hadde man igjen kommet i den situasjonen som man hadde opplevd, både i tiden da den første skolen var blitt for liten, og da tyskerne hadde okkupert det nye skolebygget.

Kasper Pedersen kom nordover igjen i 1946, og begynte i jobben sin som vaktmester igjen, «…først med skolen i kafe Nordkapp, så til Frelsesarmeen og til slutt da i brakkene på Juldagsneset», forteller Pedersen i samtalen med Vestfinmarken.

Skolebygging i Honningsvåg etter krigen

Det å får undervisningen for skolebarna i gang igjen etter krigen, var en av de viktigste oppgaver for kommunen, forteller ordfører Erling Andreassen, da Vestfinmaken, den 12.november 1954 er i samtale med ham i forbindelse med innvielsen av den nye skolen den høsten.

BILDET

Skolen og skoleplassen kort tid før alt var klart til bruk. Vi ser at skole og skolegang ble prioritert foran nytt rådhus.  – Foto: Nasjonalbibliotekets arkiv

I februar 1946 hadde den første undervisningen blitt satt i gang i kafé Nordkapp, senere Harmonien, og lærer var Gunnar Mathiesen. Elevtallet lå på et sted mellom 20 og 30, forteller ordfører Andreassen.

Etter hvert som folk strømmet tilbake til Finnmark, ble alt satt inn på å få reist skolebrakker både i Honningsvåg og andre steder i kommunen. Brakkene ble forholdsvis primitive, og de ble dyre både å vedlikeholde og å drive, til tross for at man fikk ekstra tilskudd fra staten. Selv om man gjorde mye for å vedlikeholde skolebrakkene, ble de dårligere for hver dag som gikk. Derfor ble planene om nybygg ganske tidlig tatt opp til bearbeidelse, forteller Andreassen videre.

To nye skolebygg i Honningsvåg

Det var vanskelig å få faglært arkitekthjelp til å tegne den nye skolen i Vågen, så det gikk lang tid fra man begynte planleggingen til den stod ferdig, og man ventet dessutgen på de nye retningslinjene for skolebygg som først ble vedtatt av Stortinget i 1950. Fra da av gikk det lettere.

Honningsvåg skole

Honningsvåg skole var planlagt og innrettet som en sentralskole og skulle også huse skulle realskolen.

Storbukt ble egen skolekrets

Det ble opprettet en egen «Storbukt skolekrets» med egen skole for barna i Storbukt og Løkkebukta. Her fikk elevene fra og med første til og med tredje klasse sin undervisning.

Skolen i Storbukt hadde to klasserom, lærerværelse og materialrom. Den var også for barna i Løkkebukta.

BILDET

Skolen i Honningsvåg før utvidelsen skoleåret 1961/62. Begge skolebyggene stod ferdige i 1954, etter at lærere og elever hadde hatt en åtte år lang skolebrakketilværelse.

De første elvene ved skolen i Storbukt

Nedenfor har vi barna som begynte ved Storbukt skole i 1954.

Foto fra Rigmor Fagerland, hun er nummer tre fra venstre i bakerste rekke

I bakre rekke har vi Arne Dyrstad, Jon van Ingen, Rigmor Fagerland, Gunn Dyrstad, Tove Corneliusen og to som jeg ikke ser tydelig nok. I fremre rekke ser vi en jeg ikke vet navnet på, så er det Karl Birger Johansen, to for meg ukjente, og deretter er det Krisian Buran og Lydia Sandberg.

Avisa Vestfinmarken skriver

Honningsvåg skole stod ferdig og ble innviet den 13. november 1954, og dagen før stod det i Vestfinmaken å lese:

«En har et umiddelbart inntrykk av at skolen har vært heldig på alle måter, både under planleggingen og fullførelsen. Det ble også poengtert at den ikke er luksuriøs, men at den både er pen og praktisk, og fremfor alt billig.»

Og, stod det videre:

«Den glir godt inn i bybildet, og tar seg godt ut der den ligger oppe på bakken ved kirken, sennepsgul av farge.»

Det var først rundt 1850 at man begynte å utvikle betong med armeringsjern, og deretter kom man i gang med opføring av store bygg i betong fra 1890-årene av. Og da Finnmark igjen ble bygd opp, var armert betong kommet for fullt, og tatt i bruk slik det ble gjort det da Honningsvåg fikk sitt nye skolebygg etter krigen.

Skolebudsjettet i 1954

Til sammenlikning var det i hele kommunen 730 elever i skolealder i 1954.

Skolebudsjettet var kommet opp i kr 714.000, herav gikk 559.000 til folkeskolens sju klassetrinn. Framhaldskolen og realskolen er holdt utenfor.

Skoleinnvielsen i Honningsvåg

Ved innvielsen lørdag 13. november 1954, klokken 16.00, var alle som ønsket det velkommen til å bese skolen. Skolestyret poengterte at man ville ha flest mulig med ved denne høytideligheten.

Skolens rektor Gunnar Mathiesen, sa til Vestfinmarken at han ville takke foreldrene i Honningsvåg for den greie måten de tok den vanskelige tiden i skolebrakkene på. Verst var det, sier han, da de startet i januar 1946. Og selv om det ble noe bedre etter hvert, så var det vanskelig tider, både for elever og lærere. Det hendte mer enn en gang, selv etter at de var kommet inn i skolebrakkene på Juldagsneset (Hjellplassen i dag), at både lærere og elver måtte ha yttertøyet på i skoletimene, især var dettet tilfelle vinterne 1952/53, sier han.

Mathiesen legger til at det er førsteklassees arbeidsforhold både for lærere og elever nå – så det er ikke lokalitetene det står på.

Skolen ønsker imidlertig sterkt, sier han, at den velvilje og forståelse som foreldrene viste i de mange og tunge år under brakketilværelsen, vil bli over ført oss i de nye omgivelser – fordi det alltid har vist seg at et intimt og godt samarbedi med hjemmene skaper de gode resultater.

Da undervisningen kom i gang i den nye skolen i 1954, hadde elevtallet ved Honningsvpg skole kommet opp i 446, medregnet elevene fra og med første til og med sjuende klasse. Det hadde blitt tilsatt 15 lærere.

BILDET

Skolebygge ute i Vågen, slik det står her, kom på 1.8 millioner.

Skoleelever i Honnigsvåg  i 1856, og 1954

I 1856 hadde det vært noen få barn i skolepliktig alder i Honningsvåg, mens det i 1900 hadde kommet opp i 60.

Framhaldskolen

Det ble satt i gang framhaldskole i Honningsvåg høsten 1950, og i Nordvågen i 1955. Det var en teoretisk og en praktisk klasse ved skolen i Honningsvåg. Klassen i Nordvågen var en såkalt «praktisk klasse».

Framhaldskolen ble avsluttet i 1963. Prestbakmoe skriver om saken, at:

»Forsøk med 9-årig skole ble innført fra høsten 1963, det etter avtale med Kirke- og Undervisningsdepartementet, godkjent av Nordkapp formannskap som hasteasak etter K-lomven § 22 ved vedtakk av 10/6-1963

Publisert som artikkel med kilder som

• Richter Hansen, Einar (1990) Nordkapp, en fiskerikommune fra de eldste tider til i dag, Nordkapp kommune, Honningsvåg
• Prestbakkmo, Barre (1971) «Skolevesenet i Nordkapp kommune» Årbok for Nordkapp 1971, Honningsvåg
• Prestbakkmo, Barre (1954) Skolestellet i Nordkapp, Stensilert hefte, Nordkapp kommune, Honningsvåg
• Prestbakkmo, Barre (1954) Honningsvåg skoler – Innvielsesdagen 13. november 1954, Stensilert hefte, Nordkapp kommune, Honningsvåg

HOME  BACK