SLETT
Forfatter: Terje Cock Svane
Krigen kommer hit
Da tyskerne den 9. april 1940 gikk til angrep på Norge, viste de liten interesse for Finnmark. Det var først da innledninga til angrepet på Sovjet kom i 1941 at de begynte å sende krigsutstyr og store troppestyrker til Finnmark. Den nye Ishavsfronten skulle bygges opp, og de gikk i gang med å sette opp kanonstillinger og befestningsanlegg. Da tyskerne kom til kommunen, kom de først med noen få soldater, så flere. Honningsvåg og området rundt ble viktig for tyskernes forsvar, men også for angrepet mot Russland. Det ble bygd flere kanonstillinger i og omkring Honningsvåg, og det kom store ladninger med krigsutstyr hit. Honningsvåg ble omlastingshavn for tyskerne. Materiell ble sendt videre herfra til Kirkenes med mindre skip.
BILDE
På det meste var det stasjonert 700 tyske soldater i kommunen. De skulle bemanne tyskernes forsvarsanlegg. Man skulle forsvare Honningsvåg mot angrep via Skipsfjorden. Inne i Valan ble det bygd kanonstillinger. Det ble bygd kanonstilling på berget der moloen i Løkkebukta siden kom, og ute på Juldagsneset. På Porsangneset var et av forsvarsanleggene som skulle holde kontroll over innløpet til Porsangerfjorden og Magerøysundet.
Men, vi må se på Honningsvåg, for å få et inntrykk av hvordan fiskeværet var, lenge før så mange hadde hørt om diktatoren Adolf Hitler og situasjonen i Tyskland etter at krigen, etter at første verdenskrig var over.
BILDE
Det er Honningsvåg slik litt av byens sentrum mot øst tok seg ut før 1921, mange år før krigen. Vi kan se at verken Baptistenes fiskerhjem eller Kysthospitalet, også omtalt som Tuberkulosehjemmet, hadde kommet da bildet ble tatt. Begge kom i 1921. – Foto: Mittet kortforlag
Den nye skolen i Honninhsvåg hadde ikke blitt bygd ennå, da bildet over ble tatt. Den kom i 1929, og var helt ny, bare et ti-år tidligere. Da så de tyske soldatene kom, ble den rekvirert og tatt i bruk til kasserne. Skolebarna måtte igjen ut i byen og ha skole i kjellere og i ulike forsamlingslokaler, slik det hadde blitt da den gamle skolen ble for liten til den sterkt økende folkemengden. Nå ble baptistenes Betania igjen tatt i bruk som skole, og flere andre lokaler i byen. Tyskerne tok også aldershjemmet i bruk i 1942, og beboerne der ble flyttet til Repvåg.
Publisert med kilde…
HOME BACK
Krigen 14. juli 1942
Krigen viste seg for alvor i Honningsvåg sommeren 1942. Det som skjedde den dagen, hadde begynt med at en tysk konvoy med 38 fartøyer kom sigende innover fjorden. Det var lastebåter og eskortefartøyer på vei mot Kirkenes. De ankret opp og ble liggende, noen tror av frykt for sovjetiske ubåter.
Den dagen gikk flyalarmen, og før alle som hadde kjellere, hadde rukket å kommet seg dit ned, var flyene der. Det kom fire store, sovjetiske bombefly. De ble beskutt både fra skipene på havna og fra det luftvernarteleriet tyskerne hadde på land.Om levenet som oppstod, forteller Tor Cock som stod og så på, at det glemmer han aldri, og skriver: «Det var forskrekkelig!».
BILDE
Jægtviks fiskebruk har vi ute til venstre. Det var der ammunisjonspramma lå da den ble truffet. Det var om kvelden den 14. juli mens tyskerne var i ferd med å tømme den for ammunisjon. – Foto: Mittet / Nasjonalbiblioteket
Thor Cock som da var 21, opplevde det som skjedde og skriver i sine erindringer:
«Så kom smellet! Det kjentes ut som om hele huset skulle rase sammen. Glassrutene som jeg nettopp hadde tittet gjennom, de singlet innover golvet. Det regnet splinter og ueksploderte granater over hele Honningsvåg. Det kom faktisk støv og nedfall i flere minutter etter eksplosjonen».
Thor Cock forteller videre:
«Helt ut til Holmen var kaier og bebyggelse blåst til pinneved. Befolkningen i H.våg og omland, som den gang tellet nesten fire tusen, var naturligvis lammet at sjokk. Folk rømte fra byen. Det var jo fare for at russerne kom igjen, så lenge denne konvoyen lå der.»
Innbyggerne i Honningsvåg hadde fått oppleve det som for mange siden har gått under navnet Storbombinga. Fem dager etterpå, den 19. juli, kom de russiske bombeflyene tilbake, og Thor Cock forteller:
«De russiske bombeflyene kom igjen, men denne gangen var tyskerne bedre forberedt. Flere tyske jagerfly kom fra Banak flyplass. Det ble derfor luftkamper. Bombeflyene fikk derfor ikke siktet inn bombene sine. Mange bomber falt innover fjellene. Vi så at ett bombefly ble skutt ned. En flyver reddet seg i fallskjerm og kom nedover ovenfor Sarnes et sted»
Flere av av de russiske bombeflyene ble skutt ned. Sju mennesker ble drept denne kvelden. Mange hadde blitt skadet av splinter. Gunnar Løkke ble truffet av en splint og fikk ødelagt det ene øyet.
Den tyske ammunisjonspramma som lå ved Jægtvikbruket ble truffet av ei av bombene ved halv-ni-tiden på kvelden den 14. juli 1942. Flere bomber eksploderte i området omkring Dampskipskaia. Også et eller flere av krigskipene som lå der, ble truffet. En kanonbåt og flere mindre fartøyer gikk til buns. Ammunisjonspramma hadde hatt 300 tonn ammunisjon om bord, og 50 tonn var allerede losset og lå på kaia. Mange ble alvorlig såret, 11 nordmenn ble drept og 19 tyskere.
Mange flykter fra Honningsvåg
Da det første angrepet hadde kommet den 14. juli, hadde flere forlatt hjemmene og lagt i vei opp mot Brockmannhaugen, områder mange kaller Lillefjellet. Nå, da det andre angrepet kom, var det flere som ble skremt. Noen dro til Kjelvik, andre til Gjesvær, Sarnes, Kobbholdalen og andre steder for å komme i sikkerhet.
Slik så det også ut, ovenfor Jægtvikbruket etter at bombene falt, ser vi på bildet ovendor, ser vi huset før det ble ødelagt.
Bjørgvin Jensen forteller at en hel del honningsvåginger ble forflyttet til Kamøyvær, Skarsvåg og Gjesvær. Til og med familien hans i Tufjord måtte ta imot fire familier, og sier at:
«Selv om husrommet var knapt for oss som bodde der fra før av så greide vi allikevel å plassere disse menneskene sammen med oss.»
Hjørdis Lia, som hadde vokst opp her og som ble evakuert og aldri ble å flytte tilbake, skriver hva hun opplevde da den tyske ammunisjonslekteren, gikk i lufta:
«Etter den første store bombingen av Honningsvåg, ble en del av hjemmene så skadet at vi bare måtte rømme i hui og hast.»
Dagfinn Svane var 29 da han og flere fra familien hans så seg nødt til å dra til Kobbholdalen for å komme seg i sikkerhet. Hit kom en av de russiske flyverne som hadde blitt skutt ned ikke langt unna. Da en av dem som var der, faren hans, hadde prøvd å ta pistolen fra flyveren, gikk han sin vei, dro oppover dalen og forsvant. Det fikk vi høre omtrent tjue år etter, i tida omkring 1960.
BILDE
Mange dro innover til Kobbholdalen. Viggo Svane, Dagny Selnes, Johan Selnes og Dagfinn Svane, har samlet seg på hytta der inne, langt fra Honningsvåg. Legg merke til flagget, og det uvanlige: Andre enn det vanlige hyttefolket er i Kobbholdalen. – Foto fra Dagfinn Svane
Publisert … med kilder
NORDKAPP I HISTORIEN 
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.