Til vårtorskefisket har det vært en glidende overgang fra vintertorskefisket, et fiske som har tatt til i mars og vart til ut i april og mai. Det er da lodda har kommet inn til kysten for å gyte, og blitt fulgt av store mengder torsk. Det har da vært vanlig med mye større mengder torsk enn under vintertorskefisket.

Det var et hårdt liv, og folk nå for tiden kan vel vanskelig gjøre seg noen forestilling om slitet gamlekarene hadde. Det skriver Arnold Losvik i sin artikkel «Trekk fra Skarsvågs historie» i Årbok for Nordkapp 1982. Han forteller hvordan det var å drive fiske fra udekkede båter, som fembøringer. Løftingen kaller han for «et lite krypinn» over akterskottet, og forteller at William Sannes fra Vestrålen kom til Finnmark i sine unge år.

William Sannes kom første gang til Skarsvåg i 1877. Han var fisker og rodde, som man sier, med en fembøring. Den hadde råseil og løfting bak til å legge seg inn i for å få noen timers søvn under fisket. Han og mannskapet kom altså til Finnmark og Skarsvåg så langt borte fra som et sted i Vesterålen. Det betyr at de var langt hjemmefra, og at de kanskje var heldige og kunne ta inn i ei rorbu med jevne mellomrom allerede i den første tida.

Med en fembøring som denne var det William Sandnes med mannskapet sitt seilte fra Vesterålene, til Finnmark på fiske, og kom til Skarsvåg. – Foto: Nasjonalbiblioteket

Vesterålingene vi snakker om, drev fiske med fembøringer, og visste hvordan de skulle ordne seg når de var langt unna hjemmet eller rorbua i været de rodde ut fra. Normalt var det fire til fem mann på en fembøring, skriver Losvik og forteller at fiskene holdt sengetøyet tørt ved å lagre det i tønner. Når det var tid for å få seg litt søvn, var det å finne ei høvelig bukt der man kunne kaste ut dreggen. Så ble tønna åpnet, man dro opp sengetøyet og la seg til å sove.

Det var først i 1917 William Sandnes fant å ville slå seg ned i Skarsvåg. Da var han antakelig ferdig med å sove i løftingen bak i båten, for da hadde det kommet motor i fiskebåtene, og lugar med et par-tre køyer framme. Dessuten bodde han nå like ved fiskefeltet.

Om Skarsvåg i den tida da William Sandnes drev fiske her, skriver Arnold Losvik, var det i 1889 sju familier med forsørgere som drev fiske i Skarsvåg. Det var rorbuer her så fiskere langveisfra som William Sandnes og mannskapet kunne leie seg inn. Det var åtte rorbuer i fiskeværet, og de gav plass til mange mann. Skarsvåg hadde i året 1900 ei befolkning på 66, og noen av dem hadde husdyr som kyr, sauer og geiter får vi vite. Det var også en som hadde hest. Folketellinga det året oppgir at det også var noen som hadde høns, skriver Losvik.

Tidlig begynte det å komme fiskere både fra Troms og Nordland og enda lengere førfra, til Finnmark under vårtorskefisket. Det kunne komme så mange fiskere hit at 3/4 av alle som deltok, hørte hjemme andre steder i landet enn i Finnmark.

home