Det kom nytt skolebygg i 1929, tretten år etter at Bartnes hadde kommet, og 34 år ettert at det første skolebygget ble tatt i bruk. Den nye skolen hadde seks klasserom, foruten sløydsal, håndarbeidsrom og gymnastikksal. Gymnastikksalen var ganske liten, og den ble senere tatt i bruk som klasserom, lærerværelse og kontor. Og gymnastikk gikk man over til å ha i turnlokalet. Skolebygget hadde sentralvarmeanlegg med koksfyring, den hadde ei lita vaktmesterleilighet i kjelleretasjen, der sløydsalen også var plassert. Her bodde Kasper Pedersen, helt fra han hadde blitt ansatt som vaktmester i 1929.

BILDE

Skolebygninga som kom i 1929 – Foto: Elisabeth Meyer, 1941

Kasper Pedersen forteller til Vestfinmarken den 12.november 1954, at folk syntes den nye skolen var flott. Man syntes skolen var tilstrekkelig stor til sitt bruk, forteller han, og legger til: «Og vi trivdes godt.»

Om tilværelsen i brakketiden, forteller Kaper Pedersen: «Det ble jo mye bedre, men brakkene var kalde og det ble en masse fyring. Vanligvis gikk det rundt 600 hektoliter kull for året, og i de åttte årene jeg arbeidet der, har jeg båret inn og fyrt 5000 hektoliter kull og over 50 mål ved som jeg først måtte sage og hugge. Etterpå var det å ta asken ut. Det var et slit, men det gikk det også.»

Avslutningsvis sier Kasper Pedersen, i samtalen med Vestfinmarken den dagen i 1954, det året da den nye skolen ble innviet: «Og sammenlignet med forholdene før, blir fyringen nå bare en lek.»

Publisert på ny torsdag 20. juni 2024 med kilde

• Vestfinmarken den 12.november 1954

HOME  BACK