Hammerfest og Vardø fikk kjøpstadrettigheter en gang i fortida, mer nøyaktig, så langt tilbake som i 1789. I Finmarkens amt var det bare de to fiskeværene som fikk rettighetene, pliktene og privilegiene som som fulgte med. En kjøpstad, som Hammerfest og Vardø, fikk rettigheter fremfor andre fiskevær og bygder til å drive virksomhet i ulike næringer, fremfor alt, i handelsvirksomhet.

Det var fra København slike rettigheter ble tildelt. På den måten ble det overkommelig å ha kontroll med innførsel og utførsel av varer og tjenester. Begrepet kjøpstad gikk gradvis ut av bruk i løpet av 1800-tallet, da privilegiene hadde falt bort.

Bymessig bebyggelse

Kjøpstadprivilegiene falt bort i løpet av 1800-tallefra ble det vanlig å betegne stedene som hadde hatt kjøpstdarettigheter for byer. Andre områder med bymessig bebyggelse fikk etter hvert også betegnelsen by.

Betydningen av å være by, har som følge av den generelle samfunnsutviklinga – for eksempel den sterke veksten utenfor de administrative sentrene, fått stadig mindre praktisk og formell betydning og har nå falt helt bort. 

Kommuneloven i endring

Nå har dette blitt endret, og den som nå ønsker det, for eksempel folk i Havøysund eller i Mehamn, kan nå kalle hjemstedet sitt for by, ja til og med en av verdens nordligste byer. Det kan de om så skal være, gå offentlig gå ut med, i turistbrosjyrer, for eksempel. 

KART

Kart fra Google før det sist ble endret og opptatert i 2024

Det er ikke lenger noe i veien for det, siden den såkalte Kommuneloven har blitt endret, av forståelige grunner, og ikke legner opererer med regler for hva som er by. Det kan vi lese om på nettstedet snl.no under søkeordet «Kjøpstad».

• Vabo, Signy Irene (2021) «kjøpstad», i Store norske leksikon, 25. mai 2021

HOME  BACK