Waldemar Larsen med fiskebruk i 1907. Det var etter at han 38 år gammel sluttet som lærer ved skolen i Vågen. Dit kom to år etter, i 1909, den 25 år gamle Ingvar K. Seppola. Her begynte han med sitt mekaniske verksted. Så i 1915, kom Isaksenbrødrene, Kristian og Sigurd til Honningsvåg. Noen år etter det, gikk Emil Nielsen i gang med sitt mekaniske verksted, i 1924, også det i Storbukt.

Det er Waldemar Larsens andre fiskebruk i Honningsvåg, bygd opp inne i Storbukt. – Foto: Mittet / Nasjonalbiblioteket

Ingvar Seppola gikk i gang med et mekanisk verksted i Storbukt i 1909. Her ble det laget forskjellige tekniske innretninger, som for eksempel linespill til fiskebåter, og vinsjer til heisekranen om bord.

Da det for alvor hadde begynt å komme motor i fiskebåtene, måtte han lære det mest nødvendige. Ingvar Seppola hadde kommet fra Skibotn i Troms, og fikk etter hvert broren Isak med inn i bedriften. Det passet godt, for da kunne han selv gjøre det han mente var nødvendig i den nye tida med båtmotorer som kunne trenge overhaling og rereperasjoner. Så han reiste sørover og fikk opplæring. Ved en motorfabrikk i Oslo, i det som da het Kristiania, fikk han tilbringe åtte måneder. Her fikk han den mest nødvendige opplæringa han kunne trenge.

Ingvar Seppola ble født i 1884, og var aktivt med i arbeidet på det nye verkstedet som kom etter krigen, ser sønnene Magne og Håkon drev videre. Selv arbeidet han sammen med dem frem til han pensjonerte seg for alvor i 1966, og da hadde han blitt 82 år.

Vi har et bilde, også av Ingvar Seppola sitt mekaniske verksted. Vi ser det til høyre, mellom de to bolighusene. – Foto: Mittet / Nasjonalbiblioteket

Kristian og Sigurd Isaksen kom til Honningsvåg i 1915. Inne i Storbukt, hadde de funnet ei strand de lett kunne trekke opp båter. De bygde et slippanlegg der. Så kom krigen, og under brenninga ble alt rasert. Maurits og Kåre Isaksen, sønnene til Kristian Isaksen hadde deltatt en del i arbeidet ved slippen, og gikk etter frigjøringa i gang med et mer tidsmessig anlegg.

Brødrene Kristian og Sigurd Isaksens slippanlegg i Storbukt, lengst borte, slik det var frem til brenninga. Foto: Mittet / Nasjonalbiblioteket

I 1948 begynte de arbeidet med å gjenreise anlegget. Det første de gikk i gang med var å bygge opp den lange brakka der de hadde redskaper og alt det de trengte for å gjøre jobbene som skulle komme. Så var det de tekniske innretningene de trengte for å hale opp fartøyene. Dem fikk de tak i da det fantes tyske etterlatenskaper i Harstad. I Kjersti Skavhaugs artikkel «Brødrene Isaksens patentslipp i Storbukt – et stykke verneverdig kystkultur fra gjenreisingstida», i Årbok for Nordkapp 1992, skriver hun:

«Her fant de jernbaneskinner, ruller og vinsjer som tyskerne hadde brukt ved jernbaneanlegg.»

Inne i det neste bygget de satte opp, like inntil veien, ble maskineriet som skulle trekke opp vogna med mindre og større fiskefartøyer plassert. Det maskineriet har vært så kraftig dimensjonert, og den tykke vaieren likeså, at den store M/K Føyken til og med ble trukket opp, slik vi så det da den ble slipsatt sommeren 1970.

Emil Nielsen kom med sitt mekaniske verksted i Storbukt i tida omkring 1924. Her anla han ei kai der fiskebåter kunne legge til.

Vi ser hvordan det var inne i Storbukt i tida etter 1924. Lengst borte har vi Waldemar Larsens andre fiskebruk i Storbukt. Midt på bildet ser vi begge det to mekaniske verkstedene, litt bortenfor dem, Isaksenbrødrenes slippanlegg.

Veien gjennom Storbukt og innover til Nordmanset hadde kommet forbi her i 1915.

Med kildene…

HOME  BACK