Fiskerbøndene Ida og Paul Paulsen sammen med sønnen Trygg Eriksen kom til Gullgammen like etter krigen. Paul Paulsen hadde vokst opp i Tana. Etter å ha vært gruvearbeider ved Ankerlia gruver i Birtavarre, kom han til Honningsvåg. Her ble han gift med Ida Tapio fra Gullgammen. Først hadde de slått seg ned på Bismarhallen. Her ble de boende i noen år og rodde fiskere. Jeg regner med at de hadde sauer og kanskje ei ku også mens de bodde der. Paul og Ida fikk ingen barn, men de «tok til seg» Trygg, sønnen til Pauls bror i Tana. De tre bodde en periode i Honningsvåg, frem til Trygg var ferdig med sine sju å på folkeskolen (2). Samtidig rodde de fiske, og det var et fiske der årene ble brukt. Motorbåt hadde de ikke.

Etter at krigen var over, flyttet de til Gullgammen og slo seg ned på eiendommen der Ida hadde vokst opp. Det var da de kom dit med sine før omtalte» to tomme hender» og gikk i gang med å bygge seg en enkel bolig. Den hadde to rom og gang over redskapskjelleren, og ei bratt trapp opp dit fra gressbakken.

Det er Trygg Eriksen som står med ei ferdig hengt hesje. I bakgrunnen ser vi naboen, Odin Leirviks bolighus. – Foto fra Evy Bær

Like ved bygde de også et lite fjøs med en utedo i gangen. Både boligen og fjøset de bygde, lå så nær sjøen som det er mulig å komme uten at den stien som kanskje alltid hadde ligget der, ble lagt innenfor gjerdet. De fikk da på ny tak i noen sauer, og ei ku. Ida fortalte meg at de hadde noen rein også, som ble passet av andre.

Familien anskaffet etter hvert større båter. Den største av dem, den omtrent 35 fot store M/K Svanen overtok de fra en fisker i Honningsvåg, Håkon Ellingsen. Mens Ida fisket fra sin lille to-roms spissbåt ute på sundet, sommeren igjennom, fisket Paul og Trygg med line, sikkert også med jukse lenger unna. For alt jeg vet, dorget de også etter sei. Om vintrene kunne jeg høre den noe spesielle lyden fra den 25 hestekrefter store motoren, en svenskbygd Bolinder når de gikk forbi Løkkebukta på vei med fisk til Fi-no-tro.

For å gi et lite inntrykk av hvordan Paul og Trygg kunne arbeide om somrene når de ikke holdt på med slottonna, forteller jeg om den gangen de lot meg få bli med dem på fiske med landnot etter sei litt lenger vest i Magerøysundet. Ut på ettermiddagen like før flo sjø, dro vi en godværsdag til området ved Gåsvika. Her ble skøyta ankret opp like ved land, nota flyttet over i robåten og vi tok oppstilling på bergene. Her ventet vi på at strømmen skulle føre seibøen inn mot land. I det havet kom i opprør med en mengde sei, rodde en av dem som var fast mannskap raskt ut fra land og rundt seibøen. Da var det bare å fylle robåten. Det hele ble gjentatt noen ganger, til skøyta var fullastet.

Terje en av de første gangene han møtte Prins. – Foto: Dagfinn Svane

Familien hadde ku, de første årene jeg hadde kontakt med dem. Som gutt var det min jobb å gå dit med spann for å kjøpe den daglige literen med melk. De hadde også noen sauer, i sitt lille fjøs. Prins var hunden de hadde, i, men den var gammel og levde ikke mer enn et par tre år etter at jeg ble kjent med den. Lenge før jeg kom i kontakt med Paul, Ida og Trygg i 1956, hadde de bygd nytt bolighus, oppe under bakken. I 1966 gikk de i gang med å bygge nytt, et rimelig stort fjøs for å begynne med høns og eggproduksjon. På det øverste bildet ser vi både det første bolighuset nede ved sjøen, det nye, hvitmalte bolighuset fra tidlig i 1950-årene, og fjøset som stod ferdig ut på høsten i 1966.

.HOME  BACK.