Et bilde som viser en del av Honningsvåg slik byen tok seg ut kort tid etter at det kom fergeforbindelse inn til fastlandet. Det var i 1962 MS Tanahorn var ny og ble satt i drift. Ved kai ligger MS Harald Jarl, og ferga, «Tanahorn».
Det har skjedd mye, og byens sentrum har gjennomgått store endringer i løpet av de vel 60 årene som har gått siden ferga ble satt inn i rute mellom Honningsvå og Russenes, langt inne i Porsangerfjorden.
Mittet kortforlag / Nasjonalbiblioteket
Da Gudmund Gjægtvik avsluttet sitt virke som fiskekjøper, og leverandør av olje for Mobil Oil, leide han bort en del av «bygningsmassen» og flyttet med familien sørover, til Trøndelag, der familien hans kom fra. Her skulle han begynne med fiskeoppdrett, kunne vi lese i Finnmarksposten, den gang, mener jeg å huske.
På bildet under, ser vi Gjægtvikbruket, Floerbruket, Sifi og fjellene der inne i bakgrunnen. Hva mer ser vi? Jo, naturen omkring, slik den var før utbygginga gikk videre da gjenreisingstida dar over.
Neden for, igjen, har vi et nærbilde fra byen i tidlig etterkrigstid, der vi kan se de sterke fargene som ble brukt på bygningene i den tida. Det hadde blitt ei ny tid, med nye muligheter, og det kom bygninger satt opp i armert betong, noe nytt også i denne byen.
Det var i 1962 den nybygde ferga «Tanahorn» ble sat inn ruta mellom Honninsvåg og Russenes, ei sekning det gikk med fire timer hver vei. Da avløste den lokalrutebåten «Inngøy» som trafikkerte strekninga i sommertida.
Hva, vet vi som har sett utviklinga. Ikke bare har fiskebruket der borte til venstre blitt borte. Sildemelfabrikken helt inne i fjorden har blitt borte. Det har også fiskebruket ved siden av den, blitt. Begge er, ikke bare nedlagt, men også fjernet.
Honningsvåg er en by som får besøk av et nytt hurtigruteskip hver dag, og det midt på dagen, mens det er mer liv ute i byen enn ellers i døgnet, og folk er ute. Så når det er middagstid, og folk går hjem, går også Hurtigruta videre, og livet går videre, uten det viktige innslaget i bybildet. Ja, den som vil, er velkommen om bord, og der blir det servert kaffe og kaker, naturligvis ikke gratis, men likevel.
Det kunne ha blitt skrevet mye om forandringene. Nevnes skal bare det at det har kommet et helt nytt kaiområde mellom der vi ser baugen på hurtigruteskipet og fiskebruket der til venstre. Så nå kan de mange turistskipene som anløper året rundt, finne kaiplass.
NORDKAPP I HISTORIEN 
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.