Det som en gang var Vest-Finnmarks store fiskevær, både før krigen og i etterkrigstida, er det ikke mer. Hvorfor? Hva har skjedd? Allerede i 1947 kom Sifi, Sild- og fiskeindustri A/S i gang i Storbukt, det som før krigen hadde vært Honningsvåg guanofabrikk. Det samme var det med blant annetJohan Jensens fiskebruk. Det hadde blitt startet opp i 1924 og kom i gang igjen i 1947. Slik var det med mange flere, som Jægtvikbruket, Eilertsenbruket og Robertsonbruket, ja Floerbruket med. Slik var det med Finotro-anlegget også, en statsbedrift som kom helt i begynnelsen av 1950-årene. I 1962 kom Norfi, Nordkapp fiskeindustri A/S, en sildoljefabrikk i Kobbohola.

Så Honningsvåg var et viktig fiskevær i Kyst-Finnmark. Hurtigrutene kom daglig innom, store godsbåter kom og lastet fisk og fiskeprodukter med kurs for norske og utenlandske havner. Flere lokalrutebåter hadde Honningsvåg som utgangsted, og det var stor aktivitet på Damskipskaia med lasting og lossing. I 1962 fikk fiskeværet fergeforbindelse til fastlandet.

A/S Finnmark og Nord-Troms fiskeindustri, Finotro, var en statsbedrift opprettet av Stortinget like etter krigen. I gjenreisingstidas Finnmark og Nord-Troms kom det flere små og et større diskebruk. Staten eide 98% av aksjekapitalen, Norges Råfisklag, Norges Fiskarlag og Landsorganisasjonen, LO eide resten. Hovedkontoret ble lagt til Honningsvåg der det største av anleggene ble lagt.

BILDE

Honningsvåg i 1975 der Finotroanlegget ennå i er drift – Foto Terje Cock Svane

Ved Finotro-anlegget i Honningsvåg ble det kjøpt inn fisk i store mengder. Store trålere, som «Hans Egede» og «Kristian Tønder» og mange flere i tur og orden etter dem. Og, større og mindre fiskebåter fra fjern og nær, leverte fangstene sine her i en årrekke. Det ble bygd fiskehjeller for tørking av fisk flere steder i utkanten av Honnigsvåg, en stor hjell for tørking av fisk, i flere etasjer, like ved anlegget i Storbukt. Det ble produsert en mengde fiskeprodukter, som tørrfisk, saltfisk, filet av torsk, sei, brosme, steinbit og hyse, men også grilletter og lakserstatning. Det ble stimet tran av fiskelevra, tappet på store fat, og det ble pakket inn og sendt avgårde kassevis med dyrefor, nedfrosset avkutt fra filetproduksjonen. Det ble også levert guano i form av fiskehoder til oppmaling for produksjon av fiskemel, og daglig ble det sendt iset, fersk fisk med Hurtigrutene sørover til Trondheim. Stadig kunne vi se de store skipene, godsbåtene, som kom til Finotroanlegget.

Om våren og et stykke ut på sommeren, tok Finotro også imot hvalkjøtt. Når det kom hvalkjøtt, ble produksjonen lagt om, kjøtte ble renskåret, pakket og frosset ned. Produktet ble sendt ut på markedene i Norge og Europa, som all fisken.

BILDE

Floerbruket med sitt tankanlegg og Sild- og fiskeindustri, Sifi, et bilde tatt lenge før driften for ved de mange fiskebrukene stoppet opp.  Foto: Mittet/Nasjonalbiblioteket

Flere fiskebruk i etterkrigstida

De mange mindre fiskebrukene som ble bygd opp etter krigen, ble ikke værende i drift mer enn i et par-tre tiår. Eilertsenbruket ute på Klubben ble drev bare ei kort tid, så ble det stående der noen år før det ble oppkjøpt av andre og omgjort til såkalt notbøteri. Gudmund Jægtvik som hadde fått gjenoppbygd anlegget tidlig i etterkrigstida, la det ned omkring 1970. Omtrent samtidig ble Floerbruket nedlagt.

Da A/S Finnmark og Nord-Troms fiskeindustri sitt anlegg, Finotro, kom, ble noen av de andre anleggene nedlagt, som det fiskebruket som først var der Finotro kom. Jensenbruket innerst i Storbukt ble svært godt drevet i noen år i etterkrigstida. Det ble overtatt av Finotro og benyttet som lager for tørrfisk.

Fiskebrukene og fiskeværene

Alle sammen, hvert eneste ett av fiskebrukene som kom i etterkrigstida har enten blitt lagt ned, revet og fjernet, som  Jægtvikbruket, og Floerbruket. Eller de har blitt solgt, som også Robertsonbruket i Vågen og Eilertsenbruket. Robertsonbruket ble overtatt av bergensfirmset Clemet Johnsen drev effektivt i noen år, til Finotro overtok det.

BILDE

Inne på vågen i tida da Robertsonbruket ennå stod intakt, utsnitt fra et kort, poststemplet i 1980 – Foto: Mittet kortforlag

Nedgangstidene hadde kommet

Etter hvert ble Finotro-anlegget i Honningsvåg, og de andre Finotro-anleggene overtatt av andre. Det i Honningsvåg ble oppkjøpt av Frionor i 1986, og slått konkurs i 1990. Det hadde kommet ny regjering, Arbeiderpartiet hadde mistet regjeringsmakten og den nye skulle ikke ha statlige fiskeribedrifter (5).

Arbeidsledighet og fraflytting

De mange ansatte ble sagt opp. Resultatet var det vi fikk se, arbeiderne merke, kommunen kjenne på skatteinngangen, og det daværende arbeidskontoret, og sosialkontoret oppleve når kravene om utbetaling av arbeidsledigetstrygd og andre ytelser kom. Mange ble nødt til å finne arbeid andre steder og flytte herfra. Nedgangen i folketallet begynte.

Den daglige strømmen av arbeidsfolk gjennom Storbukt og ned til Finotro stoppet helt. Alle som hver morgen hadde strømmet gjennom Løkkebukta og innover til anlegget i Storbukt ble borte. Bussen fra Nordvågen med arbeidsfolk til avdelinga for produksjon av lakserstatning uteble.

Fiskebåtene og trålerne kom ikke mer.

Finotroanlegget blir borte

En sommerdag fikk vi se at Finotroanlegget var i ferd med å bli knust. Det kom en stor kran og banket det hele i stykker. Bygningen der tørfisken ble lagret, og den der fisken ble saltet, ble revet. Samme vei gikk det med trekaien, og nothjellen. Bygningen der egnerbuen var, ble brent ned.

BILDE

Bare en liten del av det store Finotroanlegget, fiskemottaket er det vi ser her. Foto: Terje Cock Svane

Soldoljefabrikkene

Sildolje- og sildemelfabrikkene gikk det samme veien med. Sild og fiskeindustri a/s i Storbukt, Sifi, og Nordkapp fiskeindustri a/s, Norfi i Kobbhola ble borte. Det ene lot man bli slått konkurs. Det andre ble nedlagt og fabrikkavdelingen fjernet man. Det var mangel på råstoff.

BILDE

Sildolje- og sildemelfabrikken Norfi i Kobbhola holdt det gående til 1986 mens Sifi, Sild og fiskeindustri A/S i Storbukt ble slått konkurs i 1991. Foto: Terje Cock Svane

Så begynte  nedgangen

Folketallet i kommunen hadde i 1835 ligget på 166, og det nådde toppen på 5,449 i 1967 (1.448). I 1970 har vi kommet ned på 5.165 og nedgangen fortsetter. Ved opptellingen 1. januar 2015, hadde tallet på innbyggere i kommunen kommet ned på 3.278.

BILDE

Statistikk fra Wikipedia

Det lille hoppet i befolkningsutviklinga vi ser rundt 1984, skjedde da Gjesvær og Gjesværområdet ble overført til Nordkapp, fra Måsøy.

Cape Fish A/S

Cape Fish A/S med Stofi, Storbukt Fiskeindustri A/S kom riktig nok. Det var i 1991, etter at alt av fiskeindustri hadde blitt nedlagt. Det har sin beliggenhet der det store Finotroanlegget hadde vært. Stofi A/S er nå det eneste fiskebruket i Honningsvåg, driftet mindre målestokk enn Finotro. Til gjengjeld driver de også med krabber, i tillegg til ferskfisk, tørrffisk og saltfisk.

BILDE

Cape Fish A/S med Stofi, Storbukt Fiskeindustri A/S som kom i 1991 Foto: Terje Cock Svane

Hva hadde skjedd?

Snurperne hadde blitt større, og bedre utstyrt. Med ekkolodd og asdic var det ikke noe problem å få lokalisert stimene med sild og lodde. Med kraftblokk fikk man halt inn nota når stimene var omringet og nøtene tømt. Fisket ble effektivisert, man trngte ikke så mange mann for å få gjort jobben, og oppfisket kvantum ble større år for år. Resultatet var at både den Nord-Atlantiske lodde- og sildestammen så godt som brøt sammen. Når lodda nesten helt ble borte, uteble de rike torskefiskeriene. Den samme veien gikk det med silda.

Når lodda med torskestimene i sitt følge skulle ha kommet i store mengder inn fra Barentshavet og inn mot Finnmarkskysten, ikke gjorde det, ble det ikke lenger lønnsomt å bruke line. Det ble i en lang periode mangel på fisk, og inntektene gikk ned. Det ble innført reguleringer i form av kvoter.

Sildolje- og sildemelfablikker ble lagt ned, ikke bare i Honningsvåg. Det var ikke lenger lønnsomt å holde dem i gang på grunn av mangel på råstoff. Det lille som ble fisket opp, gikk til fabrikkene lenger sør i landet.

Slik ble Honningsvåg, det som en gang hadde vært Vest-Finnmarks store fiskevær gjort til noe helt annet enn hva det hadde vært.

De andre fiskeværene

Det ble til at folk undret seg over hva det var som var i ferd med å skje. Eller, kan hende var det først etter at det hele hadde gått sin gang, at undringa kom? Hvorfor hadde det gått slik? Utenlandske turister stilte spørsmålet: Hva lever folk av? Hva skulle vi svare? Det var da jeg som skriver dette begynte å tenke over saken.

Det gikk da noenlunde greit videre med fiskebrukene i Nordvågen, og i Kamøyvær, i Skarsvåg og i Gjesvær? Der pågikk fisket som før, og gjør det fremdeles. Det var fiskeværet Honningsvåg, det fiskeværet som er temaet her, det gikk nedover med.

Svarene på undringa

Etter at man hadde jobbet iherdig for å få penger til å modernisere driften ved Finotroanlegget, noe som kom til å kreve kostbare investeringer, vedtok regjeringa at vi ikke skulle ha statlig drevne fiskeribedrifter. Det var da Finotro ble solgt til Frionor frossenfisk A/S.

Hvorfor ble så det nyervervede anlegget til Frionor solgt videre, og deretter lagt ned? Var det problemer med å få nok fisk til produksjonen? Det gjenstår å finne ut, men det kan være ei av forklaringene.

Svaret på hvorfor det har gått som det har gjort med fiskebrukene og det viktige fiskeværet, er noe av det jeg har vært ute etter å finne ut av. Og svarene har langt på vei blitt funnet. Vi har dem, i alle fall nok til å se tegninga.

Omstrukturering

Det er svaret vi får, omstrukturering, her som på andre områder, når fiskeriministren vi har i 2020 blir spurt. Og, det er det vi har sett, og fremdeles ser.

Da det ble snakk om moderniseringa ved Finotroanlegget i Honningsvåg, var svaret fra den regjeringa vi da hadde at vi ikke skulle ha statsdrevne fiskeindustrianlegg.

Hvordan det også gikk med de mange fiskebrukene i Vardø, og med Findus i Hammerfest, vet vi. Det gikk samme vei, gjennom oppkjøp av anlegg og kjøp og salg av kvoter .

Da det kom kvoter der hvert fiskefartøy og dets eier måtte holde seg innenfor den tildelte fiskemengden. Ikke før hadde det skjedd, så kom det som da måtte komme, kjøp og salg av kvoter. Kjøp og salg av kvoter, og beslutninger om hvem som får fiske hva, får bli stikkordene, så får vi trekke våre egne slutninger!

Publisert… med kilde

Noter

1) Torbjørn Johansen, mangeårig bokholder ved Finotroanleggets hovedkontor i Honningsvåg, i opptak gjort av meg i 2019 og 2020.

2) 1.448

HOME  BACK