Da Skarvbergtunnelen var under bygging, og da den nye ferga som skulle komme, lå på beddingen, ble vi holdt informert av den daværende Finmarksposten om saken. Vi fikk stadige rapporter om fremdriften av Skarvbergtunnelenhvor, mye forsinkelser det ble, og hvor mye rått fjell det var, og ellers om når man kunne regne med at den kunne stå ferdig.

Fergeforbindelse

Det samme gjaldt M/S Tanahorn, vi fikk informasjon om ferga og om når vi kunne regne med at den ville bli satt i drift.

Vi som leste Finmarksposten etter hvert som den kom, tirsdag, torsdag og lørdag, vi var godt orienterte. Interessant var det, kanskje særlig for oss som var i skolealder og leste avisa. At ferga skulle gå mellom Honningsvåg og Russenes var greit, det visste vi som var unge da. Hva de som er unge i dag, vet, er noe annet, men det kan de få et innblikk i her.

Lokalbåten

Inntil videre måttet både vi og turistene, i 1950-årene og frem til ferga kom i 1962, nøye oss med lokalbåten. Det var for det meste M/S Ingøy som gikk i ruten mellom Russenes og Honningsvåg. Bilene som skulle med, ble heist om bord, og i land. Lokalbåten fikk med seg fire, kanskje fem biler.

Lokalbåten «Ingøy» ved kai inne på Russenes, et bilde som kan hå blitt tatt i 1950-årene, eller i begynnelsen av 1960-årene – Postkort

Båten hadde blitt bygd med god dekksplass, fordi det var viktig å kunne transportere biler, men også annet gods.

Turen med lokalbåten tok omtrent fire timer. Med den dro vi rundt Porsangneset, forbi Lille- og Store Tamsøya, og videre forbi Repvåg og på innsida av Jernøya. Satt vi oppe på dekk, kunne vi se trekorsene som var satt opp der. Vi var vel flere som undret oss over hva det skulle bety at de stod der. Spurte vi hvorfor, fikk vi vite at det var et signal om at det var ei privateid øy.

Nord-Norge-bussen

«Nord-Norge-bussen» var tenkt som en forlengelse av Nordlandsbanen. Det var ei gjennomgående bussrute, opprinnelig med utgangspunkt i Mosjøen, senere fra Narvik. Herfra gikk den videre nordover gjennom Troms og Finnmark frem til Kirkenes. Slik er det i dag også, men navnet «Nord-Norge-bussen» er ikke i bruk lenger.

Når «Nord Norge-bussen» gikk fra Olderdalen ved ved 7-tida om morgen, skulle den være fremme i Russenes  ut på ettermiddagen, ved 18-tida. Postkort

M/S Tanahorn

Så kom «Tanahorn», den første av fergene som ble bygd for å ta seg av trafikken mellom Honningsvåg og Russenes. Da hadde man bygd fergekai, og bilene kunne kjøre om bord.

M/F «Tanahorn» kom fra verftet i Harstad 1. januar 1962

Fire timer brukte også den på strekninga. Det kunne være trangt om plassen, i den forholdsvis lille salongen, om bord i ei ferge full av biler og passasjerer. De første somrene ferga var i drift, var det minst like fullt av folk langs kaikanten om kveldene når ferga kom, som det var i etterkrigstida hver gang nordgående hurtigrute kom. Man ville se på livet i byen.

Hele sommeren gjennom var det om å gjøre å få fylt opp «Tanahorn» med så mange biler som mulig. Ved ombordkjøring ble det derfor dirigert, men også løftet og flyttet litt på de minste bilene for å få med flest mulig.

Ferga på vei til Russenes, en sommerettermiddag i 1960-årene

Vei frem til Repvåg

Så kom tida da det ble satt i gang veibygging fra Russenes og utover mot Repvåg. Det ble planlagt, og bygd enda ei fergekai. Veistrekninga fra Russenes, via Smørfjord og frem til Repvåg måtte man bruke lang tid på, for der var det en lang, og kostbar tunell som skulle bygges, Skarvbergtunnelen.

M/F Nordkappferga i Repvåg, det var ei ferge som var helt overbygd, noe som trengtes i et klima som her. Postkort

Så var Skarvbergtunellen der, og fergekaia stod klar til bruk. Trafikken mot Nordkapp hadde økt. Fergestrekninga hadde blitt nedkortet, men køene ved fergekaiene i Honningsvåg og i Repvåg var blitt lange. Det ble behov for flere ferger, og litt større ferger.

«Kåfjord» var ei flott, helt overbygd ferge, her ved kai i Honningsvåg i tida omkring 1975 – Postkort

Da M/S Nordkappferga og M/S Kåfjord ble satt inn i ruta og overtok for «Tanahorn», på strekninga mellom Honningsvåg og Repvåg, hadde kapasiteten på fergesambandet økt sterkt.

Utviklinga hadde gått videre og man hadde begynt å ta hensyn til de værharde klomaforholdene. De nye fergene ble overbygd.

«Kåfjord» ved fergekaia i Honningsvåg i 1975 – Foto: Terje Cock Svane

Vei også frem til Kåfjord

Etter noen år med fergetrafikk mellom Honningsvåg og Repvåg, kom tida da man ønsket ytterligere nedkorting av reisetida. Det ble skrevet i Finmarksposten om viktigheta, og forkjemperne allierte seg med en som hadde en snerten, litenFiat. Med den la de i vei og kjørte mellom, og over lyngrabbene på vei mellom Repvåg og Kåfjord. De ville bevise at det ikke skulle være noen sak, det skulle ikke mange pengene til for å få vei til Kåfjord og ny fergekai der.

Og vei kom det. Det var en vei uten spesielle utfordringer når den skulle anlegges, og ei tredje fergekaia kom, nå i Kåfjord. Fergetida hadde blitt kuttet, først fra fire til en og en halv time, da veien hadde kommet til Repvåg. Nå kom den ned til en halv time.

Flere ferger

Da fergekaia i Kåfjord var ferdig, hadde så mange honningsvåginger kjøpt bil, og turiststrømmen til Nordkapp hadde økt så mye at det ble satt inn flere ferger på strekninga.

I begynnelsen fortsatte de mindre fergene som «Nordkappferga» og «Kåfjord» å trafikkere strekninga. Myndighetene som hadde ansvaret for utbyggingen av den delen av infrastrukturen som gjaldt kommunikasjoner, var nok klar over behovet når det gjaldt fergekapasiteten. Så planlegging og bygging av nye, store ferger var vel i gang allerede før fergekaia i Kåfjord stod ferdig.

Etter ei tid kom de større fergene, og et nytt fergeleie ble bygd inne i Storbukt. Det gamle fergeleiet i sentrum gikk ut av bruk. Byen ble kvitt de svært så lange fergekøene som etter hvert hadde begynt å komme hver eneste sommer. Når køene var som lengst, rakk de langs Sjøgata, og helt bortover mot det som i den tida var Robertsonbruket.

M/F Honningvåg het ei av de nye, store fergene som kom etter at fergeleiet i Kåfjord stod ferdig.

Hver gang ei av fergene gikk fra kai i Kåfjord, var det ei tilsvarende som la i vei ut fra Storbukt. Slik gikk det, natt og dag hele sommeren, og slik skulle det komme til å fortsette etter at de største fergene hadde kommet.

Fergeleiet ble flyttet fra Vågen til Storbukt da de nye, større fergene kom

Fatima og fastlandsforbindelse

Da det ble snakk om å anlegge en undersjøisk tunnel fra fastlandet til Magerøya, kom organisasjonen for «Fastlandsforbindelse til Magerøya», forkortet til «Fatima». Den jobbet for å få det til, og urolig nok. De klarte det, og i 1999 stod tunellen mellom fastlandet og Magerøya ferdig.

Publisert på ny 19. juli 2025med kilde

• Finmarksposten 25. februar 1962, om da «Tanahorn» ble satt inn i rute

HOME  BACK