Det blir bygd kirke i fiskeværet, og Honningsvåg blir det sentrale stedet. Befolkninga hadde økt og man begynte å innse at Kjelvik lå litt vanskelig til. Allerede før kirka en vinterdag i 1882 blåste ned, var det folk som hadde tatt til orde for at Kjelvik ikke var den rette plassen å ha kirka.

Så kom det kirke, i 1885 i det lille fiskeværet der man fant en liten våg med en liten bebyggelse som i gammel tid allerede hadde blitt gitt navnet Honningsvåg. Vågen er en sidearm til den store fjorden og er godt beskyttet mot bølgene fra storhavet utenfor. Det har vært bare når kulingene har kommet fra syd-vest at fartøyene har hatt problemer.

På bildet under ser vi Honningsvåg etter at kirka hadde kommet i 1885. Det var ikke mange hus å se i Vågen da.

Honningsvåg etter at kirka hadde kommet i 1885. Det var tre år etter at stormene i 1882 ødela kirka i Kjelvik, på et bilde tatt før skolen kom i 1896.

I 1861, da det som til da hadde vært Kjelvik annekssogn under Kistrand, blitt Kjelvik formannsdistrikt, hadde den kirkelige delen blitt overført til Måsøy sogn. Slik ble det frem til 1911, da Kjelvik formannskapsdistrikt som etter hvert hadde begynt å bli omtalt som Kjelvik herred ble et eget sogn, og fikk sin prestegård oppe i lia mot øst, bortenfor kirka.

Honningsvåg hadde ei befolkning på omkring 670, Kjelvik 180 og Nordvågen i underkant av 450 i 1911 da  den 26 år gamle Sverre Widsten kom til Honningsvåg som sokneprest. Den nye presten, bosatt i det største av fiskeværene, skulle også betjene Sarnesområdet med omkring ett hundre mennesker og de mange større og mindre stedene på og omkring Magerøya, i alt nokså nøyaktig 2.200 innbyggere.

Det bodde ikke så mange her ennå, da fiskebrukene begynte å komme, og den nye kirka, men folketallet økte. Det hadde blitt etterspørsel etter folk på fiskebrukene, noen ble fiskere, og næringslivet trengte folk og bygningsarbeidere fikk arbeid. Fiskere langveisfra hadde kommet hit fra langt tilbake i tid, og det fortsatte de med. De kom hit, både under vårtorskefisket og under sommerfisket. Det kom prest innom, og legen i Måsøy legedistrikt hadde begynt å ha kontordager her fra 1884 av. Og det kom lensmann. 

Oppdatert fredag 23. januar 2026 med kildene

• Richter Hansen, Einar (1986) «Nordkapp kommune i 125 år», Årbok for Nordkapp 1986
• Simonsen, Olaf (1930), i Finnmarksporsen 21.01.1930, om uværets herjinger da kirka i Kjelvik ble ødelagt i 1882.

.HOME   BACK.