Samuli Paulaharju (1875-1944) vokste opp i Kurikka, 10 mil sør-øst for Vasa. Sin lærerutdanning fikk han ved Jyväskylä Lærerseminar. Han gikk ut herfra 27 år gammel og flyttet til Oulu. Her begynte han å undervise i kunst og håndverk ved en skole for døveblinde.

Som de finske innvandrerne til «Landet der oppe ved havet», gikk han til fots. Han, som de andre, fulgte de flere hundre år gamle rutene. Ut på vinteren, i tida omkring solas tilbakekomst, var det tid for å legge i vei.

Fra Oulu dro han nordover. Fra Torneå fulgte man elvene til Karesuando. Det var flere valgmuligheter under veis, men de fleste dro mot Skibotn, Nordreisa, Alta og Vadsø.

Samuli Paulaharju i 1928

Samuli Paulaharju hadde vært på flere reiser her nord, i 1925, 1926 og i 1927. Da han først sent ble oppmerksom på at det bodde kvæner i det som da var Kjelvik herred, kom han hit. Vi har sett bilder han har tatt i blant annet Kjelvik, Kamøyvær og Gullgammen.

Einar Niemi skriver at når Paulaharju ikke alltid er helt nøyaktig, for eksempel når det gjelder personalopplysninger, så blir ikke hovedverdien av det han har gjort, knyttet til de eksakte data, og skriver:

Vi får lite av egentlige historiske opplysninger, men desto mer om miljø, boforhold, eventyr og sagn og om det kulturmøte som fant sted her ute hvor også samer og nordmenn levde og virket.

Samtidig omtaler han Paulaharju som en mester i å formidle, først og fremst i kuturhistorisk forstand.

Det var sommerhalvåret Paulaharju brukte til sine reiser for å studere folkelivet. Om vinteren skrev han, og arbeidet, først som lærer, og deretter fra 1908, som kurator ved Nord-Østerbotn Museum i Oulo.

Det er han som har skrevet boken På Finnmarkens ytterste öer, ei bok som lenge var å finne i hyllene ved Nordkapp folkebibliotek.

Einar Niemi omtaler årsakene til den finske tilflyttingen som mange, og forholdene dem i mellom som sammensatte, men sier at hovedårsakene var befolkningsøkning i hjemlandet og rikt fiske i Varanger.

Om dette har Samuli Paulaharju skrevet, gjengitt etter Einar Niemi:

«Havet og havets grøde og hundrevis av fortellinger om det forunderlige Finnmark har vært finlenernes følgesvenn til Ishavet.»

«Tidende om det merkelige landet og enda merkeligere havet har uavbrutt funnnet vegent til Finlands ødemarker og lokket folket ut på vandring.»

SamuliPaulaharju var en produktiv forfatter, og skrev mer enn 20 bøker. I tillegg skrev han hundrevis av avisartikler og tok mer enn åtte tusen fotografier. Og han tegnet.

Samuli Paulaharju hadde ingen akademisk utdannelse i retning av etnografi, og ble av enkelte i samtidens elite, sett på med et litt nedlatende blikk. I dag blir han regnet som en av de aller fremste finske etnografene, eller folkelivskildrerne. I 1943 ble han utnevnt til professor.

Samuli Paulaharju døde i 1944.

Publisert på ny 7. mars 2024 med kildene

• Bottolfsen, Øystein (1990) Finnmark fylkeskommunes historie 1940-1990, Finnmark fylkeskommune, Vadsø
• Einar Niemi (1982) «Finsk bosetting i Nordkapp» i Årbok for Nordkapp 1982,
• Einar Niemi (1976) «Emner fra Finnmark» i Trekk fra Nord-Norges historie, Gyldendal Norsk Forlag A/S, Oslo 1976 2. opplag,
• Paulaharju, Samuli (1935) På Finnmarkens yttersta öar, Tornedalica, Luleå 1982
• Wikipedia (2017) «Samuli Paulaharju» engelsk versjon 2017.05.18

HOME

In English language

Samuli Paulaharju (1875-1944) grew up in Kurikka, 100 kilometres south-east of Vaasa. He received his teacher training at Jyväskylä Teachers’ Seminary. He graduated at the age of 27 and moved to Oulu. Here he began teaching arts and crafts at a school for the deaf-blind.

Like the Finnish immigrants to the «Land up there by the sea», he went on foot. He, like the others, followed the centuries-old routes. In the winter, around the time of the sun’s return, it was time to set off.

From Oulu he headed north. From Tornio, people followed the rivers to Karesuando. There were several options along the way, but most went towards Skibotn, Nordreisa, Alta and Vadsø.

Samuli Paulaha i 1928

Samuli Paulaharju had been on several trips up north, in 1925, 1926 and 1927. When he only became aware late that there were Kvens living in what was then Kjelvik county, he came here. We have seen photos he has taken in Kjelvik, Kamøyvær and Gullgammen, among others.

Einar Niemi writes that when Paulaharju is not always completely accurate, for example when it comes to personal information, the main value of what he has done is not linked to the exact data, and writes:

We get little actual historical information, but all the more about the environment, living conditions, fairy tales and legends and about the cultural meeting that took place out here where Sami and Norwegians also lived and worked.

At the same time, he describes Paulaharju as a master of communication, primarily in a cultural-historical sense.

It was the summer months that Paulaharju used for his trips to study folk life. In the winter he wrote and worked, first as a teacher, and then from 1908, as a curator at the Nord-Østerbothn Museum in Oulu.

It is he who wrote the book På Finnmarkens õrste öer, a book that could long be found on the shelves of the Nordkapp public library.

Einar Niemi describes the reasons for the Finnish immigration as many, and the relationships between them as complex, but says that the main reasons were population growth in the homeland and rich fishing in Varanger.

Samuli Paulaharju has written about this, reprinted from Einar Niemi:

“The sea and its fruits and hundreds of stories about the wonderful Finnmark have been the Finns’ companions to the Arctic Ocean.”

“News about the strange land and the even stranger sea have continuously found their way to the wastelands of Finland and lured the people out on a journey.”

SamuliPaulaharju was a prolific writer, writing more than 20 books. He also wrote hundreds of newspaper articles and took more than eight thousand photographs. And he drew.

Samuli Paulaharju had no academic training in ethnography, and was viewed with a somewhat condescending eye by some in the contemporary elite. Today he is considered one of the foremost Finnish ethnographers, or folklorists. In 1943 he was appointed professor.

Samuli Paulaharju died in 1944.

Republished on 7 March 2024 with the sources

Bottolfsen, Øystein (1990) Finnmark County Municipality’s history 1940-1990, Finnmark County Municipality, Vadsø
Einar Niemi (1982) «Finnish settlement in the North Cape» in Yearbook for the North Cape 1982,
Einar Niemi (1976) «Subjects from Finnmark» in Extracts from Northern Norway’s history, Gyldendal Norsk Forlag A/S, Oslo 1976 2nd edition,
Paulaharju, Samuli (1935) On the outermost islands of Finnmark, Tornedalica, Luleå 1982
Wikipedia (2017) «Samuli Paulaharju» English version 2017.05.18

HOME