Kapitlet & Artiklene & Bildene

Avisa som i dag går under navnet «Finnmarksposten» og kommer ut en gang ukentlig, begynte å komme ut i Honningsvåg i 1953, under navnet «Finmarksposten». Det kom ut to aviser i Honningsvåg etter krigen, Vestfinmarken og Finmarksposten. Vestfinmarken hadde kommet ut frem til 1942, og kom i gang igjen i 1949. Da Finmarksposten ble flyttet til Honningsvåg i 1953, hadde den hatt tilhold i Hammerfest siden oppstarten i 1886. Finmarksposten var regionavis for partiet Høyre, den gang.

Vestfinmarken gikk i 1958 inn i Finmarksposten. Avisa fortsatte da under navnet Finmarksposten og kom ut tre ganger i uka, tirsdag, torsdag og lørdag.

Honningsvåg i 1956, med Kolstadbygget der Finmarkspostens kontorer var i tidlig etterkrigstid.

Finmarksposten i 1957

Finmarksposten kostet 25 øre, men prisen steg i 1958 til 40 øre. Fra da av, fikk vi som solgte aviser 8 øre stykket. Det ble 2 kroner i fortjeneste når 25 aviser var solgt unna. Ikke sjelden ble vi tildelt det som da gikk under betegnelsen «drinks». Rett som det var syntes nok noen av kjøperne at vi var flinke som tre dager i uka, i all slags vær, møtte frem med avisa. De kunne betale med 50 øre eller ei hel krone, og lot oss beholde det hele

Kontorene og trykkeriet hadde Finmarksposten i Arne Kolstads forretningsbygg. I andre etasje var kontorene og setteriet. På dørene oppe i koridoren kunne vi lese; ekspedisjonen, redaksjonen, direksjonen og administrasjonen, og disponenten kunne vi se inne på kontoret når vi var i ekspedisjonen. Den gang, i tida rundt 1958 var det Aksel Mauno.

Setteriet

I setteriet var de store (skrive)maskinene der tekstene ble skrevet inn og kom ut i form av ei mengde ferdigstøpte blyplater. Etter hvert som de kom ut av «blypressa», ble de små platene som bestod av ei og ei linje, automatisk stablet sammen på stålplater til de artiklene de skulle bli. Overskrifter i ulike versjoner og størrelser ble tilpasset og plaaert. Hver av stålplatene dekket ei avisside. Vi som var innom der på omvisning, eller som jeg, som jobbet der i perioder, kunne se de hel- og halvferdige avissidene ligge på bordet, støpt i bly. Sort/hvit fotografiene ble plassert i et apparat som skar dem til i hard plast. Så vidt jeg husker, ble platene deretter kopiert over til små og større blyplater før de ble lagt på stålplatene og skrudd fast sammen med tekstene. Annonsene kom, så vidt jeg forstod, fra klisjeanstalter, i papp, klare til å bli brukt som mal for nye, større og mindre plater støpt i bly.

Trykkeriet

Trykkeriet med den svære tykkerimaskinen, så stor kunne være et problem å få plass til den hel på lasteplanet på en av datidas lastebiler. Ned dit ble platene med ferdigtrykte, og støpte blytekster og bilder sendt med en liten heis og plassert i trykkpressa. Den ble satt i gang ut på tidlig kveldstid. Vi som var der, kunne se det store svinghjulet som gikk rundt, og avisene kom ut i rimelig stor fart. Litt senere på kvelden ble avisene sendt opp, pakket og klargjort for forsendelse. Abonnenter fikk påtrykt navn og adrsse, butikkene fikk sitt fastsatte antall buntet sammen og adressert. Så ble alt lagt i postsekker adressert rundt om til butikker og kiosker, og til steder i kommunen og i fylket. Det siste var å få bragt sekkene over til Posthuset på den andre sida av veien før midnatt. Når morgenen kom, og folkene i ekspedisjonen og på setteriet møtte frem ved halv ni-tida, ble resten av avisene båret opp til barna som ved halv ni-tida stod klare for å få utlevert sine 20-25-30 aviser.

Vinteren 1975/76 virket jeg som korrekturleser og drev litt som frilanceskribent i avisa, dermed husker jeg da den gamle trykkpressa ble byttet ut med et offset-maskineri. Da det nye utstyret kom, var det noe helt annet. Det var datamaskiner som sendte tekstene og overskriftene ut i form av papir og ikke i form av støpt bly. Og bildene i form av papir, ble liksom tekstene skåret til og plassert på hvite plater klare til trykking. Bildekvaliteten ble helt annerledes, og det akkurat slik avisene i dag presenterer bildene.

Den gamle avisa

Den gamle avisa «Finmarksposten» gikk inn, eller vi kan si, ble nedlagt, i tida omkring 1989-90-91. Det skjedde «etter flere konkurser», skriver Wikipedia. Da hadde den holdt det gående i mer enn ett hundre år, etter å ha vært i drift fra den ble opprettet i Hammerfest i 1886, som regionavis for det i 1884 nystifta partiet Høyre.

Finmarksposten

Finmarksposetn ble «kjøpt opp» av Finnmark Dagblad i Hammerfest i 1993, og fikk to n-er i navnet, og ble til Finnmarksposten, kan vi lese på Wikipedia. Fra da av kom den nye avisa en gang i uka, nå som lokalavis, ikke mer som regionavis med avdelingskontor i Alta og Hammmerfest, og kanskje med freelansere andre steder i Finnmark, men nå med navnet «Finnmarksposten».

Oppdatert torsdag 10. juli 2025 med kildene

• Finnmarksposten, Wikipedia 2. november 2022
• Richter Hansen, Einar (2023) Finnmarksposten, Store norske leksikon, sist oppdater 25. 0ktober 2023

HOME  TOPPEN  BACK