27. Brakketid

Kapitlet & Artiklene & Bildene

Slik som på bildet og på de første bildene nedenfor, så det ut da de første kom nordover igjen sommeren 1945. Hva Hilmar Hansen opplevde da han kom hjem, skrev han i et brev, datert 14. juli 1945 i Honningsvåg. Han skrev at det var 50 mann og ei kvinne i det nedbrente fiskeværet. Så forteller han dem han bodde som flyktning hos, om hva han fikk oppleve da han kom hjem, i det han skriver:

«Jeg havde forberedt mig på hvordan her vilde se ut hjemme, men dessverre, jeg maa indrømme at jeg ved ankomsten hit blev møtt av et syn som langt overgik mine antagelser.  Det kan ikke fuldt ut beskrives. Det må sees, og naar jeg gikk over baade min egen og andres branntomter, saa følte jeg mig nesten syk av aa se saa megen djevelsk ødeleggelse som her er foretat.»

Hilmar Hansen skriver at tyskerne ikke bare hadde sprengt vannbassenget, men alle murene i byen. For å komme frem i gatene måtte man rydde bort alle murblokkene som lå spredt utover. De hadde slått i stykker alle ovnene. Det ble funnet 17 pengeskap i forskjellige bygninger, og de var alle sprengt. Hilmar Hansen hadde bodd i Honningsvåg i 35 år, men også han hadde problemer med å finne ut hvilken tomt han stod ved siden av da han gikk rundt mellom de knuste kjellermurene.

BILDE

Bare kirka og gravkapellet stod igjen, som vi har sett, da de første kom nordover omkring den 10. juni 1945. Det var åtte måneder etter at den siste båten med flyktninger hadde forlatt Honningsvåg. Da så det slik ut. – Foto: Åge Floer 

BILDE

Honningsvåg etter at tyskerne hadde dratt hjem. –  Foto: Albin Hartvigsen

Krigen var over den 7. mai, for da hadde tyskerne betingelsesløst kapitulert. Og den 8. mai var frigjøringsdagen et faktum. Ingen får likevel lov dra tilbake til Finnmark. Allerede den 15. mai kunne man lese ei melding fra sjefen for den militære distriktskommandoen i avisa «Nordlys» i Tromsø at ingen fikk reise tilbake til Finnmark og de nedbrente områdene i Nord-Troms. Det var både fordi tyskerne hadde lagt ut landminer og flyteminer i flere av havnene, men også fordi det ikke var innkvarteringsmuligheter å finne.

Også slik så det ut

Vi er i området rundt Elvedalen, og kjellermurene står der, og stolper som det ikke har blitt sprengt, står igjen.

BILDE

På tur i retning mot Tokleelva, og oppover mot Øvergata. Det er bare grunnmutene som står igjen.

BILDE

De knuste de alt de maktet, men fikk ikke ødelagt denne helt. De sprengte alle pengeskapene de kom over, det ble telt opp i alt sytten.

Straks regjeringa i London hadde fått høre om tragedien, hadde den gjennom Gjenreisings- og Forsyningsdepartemente laget sine planer allerede mens krigen var i gang. Planene for hvordan den skulle gå for seg, lå klare da Nygaardsvold med regjeringa kom tilbake.

I februar 1945 sendte statsråd Anders Frihagen som var forsynings- og gjenreisingsminister i London, et dokument med tittelen «Planene fra London» til de andre departementene. Det dreide seg om gjenreisinga av næringslivet i Finnmark, der fiskeripolitikken var helt sentral. Det dreide seg om administrasjonen av gjenreisinga i Finnmark og om finansieringa av alt det som måtte til.

Det ble da bestemt at ingen skulle få flytte tilbake før de nedbrente områdene hadde blitt bygd opp igjen. Dem man tenkte seg å la få komme tilbake, var nødvendige bygningsarbeidere.

BILDE

Oppryddinga kommer snart i gang, men dette var det de førte som kom tilbake fikk se.

BILDE

Kolstads oljetank og restene etter boligen der Einar Pettersen en gang hadde bodd.

Alt det som møysommelig hadde blitt bygd opp i løpet av ett eneste århundre, fra og med det lille som hadde vært her i 1845 da stedet begynte å bli befolket for alvor, hadde blitt rasert. En av dem som hadde vokst opp i Honningsvåg, Hjørdis Lia, forteller hvordan hun opplevde det å bare måtte forlate hjemmet sitt og gå om bord i en fiskebåt med 24 andre for så å bli sendt vekk. Hun skriver at «Det var grusomt å måtte forlate det man eide…»

Hjørdis Lia, som mange andre, ble aldri komme tilbake og bosette seg. Det var det mange andre som gjorde, sikkert de fleste. Og nå skulle de bli med og få oppleve det som har blitt omtalt som gjenreisingstida, men også få oppleve det som ei tid for modernidering.

BILDE

Finnmark Bunkerdpot hadde vært her. Noen av de få som hadde stukket seg bort og nektet å la seg evakuere, kom forbi mens den store kullbingen stod i brann. Ottar Thomasen forteller at det var så varmt at de måtte gå langt opp i fjellsida for å kunne komme innover til Storbukt.

BILDE

Det har blitt ryddet i branntomta for Finnmatk bunkerdepot skal gjenreises.

Peder Holt hadde blitt konstituert fylkesmann i Finnmark allerede allerede i november 1944, mens resten av landet var okkupert av tyskerne. De sovjetiske soldatene som hadde kommet hit i slutten av oktober samme år, var her fremdeles, og skulle bli her i åtte måneder til (1.368).

BILDE

Kjelleren som stod igjen etter Toklegården

BILDE

Restene etter Robertsonbruket, Dampskipskaia og Sivert Maans fiskebruk

Den norsk legasjon i Stockholm var opptatt med spørsmål som angikk gjenreisinga. Her hadde man i 1944 opprettet «Den Norske Bygningstekniske komite». Den begynte å arbeide med planer for gjenreisinga og prøvde å finne arkitekter som var villige til å reise til Finnmark og Nord-Troms.

Ved legasjonen i Stockholm arbeidet også Harald Hofseth. Han hadde vært overingeniør i Finnmark veivesen da krigen da evakueringa ble satt i verk. Da han så at det ikke hadde blitt utarbeidet planer for å få de evakuerte hjem, skrev han et brev datert 9. mai, dagen etter kapitulasjonen, til den norske legasjonen i Stockholm, til konstituert fylkesmann for de frigjorte deler av Finnmark, til konstituert fylkesmann for Finnmark, Peder Holt, til Forsynings- og Gjenreisingsdepartementet og til Arbeidsdirektoratet. Han ville ha fortgang i arbeidet, forklarte og begrunnet hvorfor, og hvordan.

BILDE

Rester som var å finne inne på Floerbruket i Storbukt

BILDE

Enda et fiskebruk som ligger i ruiner, ute på Menes.

Hofset så klart at det var Finnmarkingene selv som måtte ta fatt, skulle det bli gjort noe effetktivt «for å reise Finnmark opp av ruinene». Han skrev blant annet til fylkesmann Peder Holt, den tidligere ordføreren i Vardø, at «For å kunne ta fatt på gjenoppbyggingen, må folket som har bodd og skal bo der straks komme tilbake for på ny å gjenreise det som de har mistet og om mulig legge grunnvollen til noe bedre enn det som var.»

Fylkestinget, med fylkesmann Peder Holt i spissen, tilskyndet av Hofseth, hadde fått myndighetene i Oslo til å reagere. I stede for å skyve gjenreisinga ut, og la folk vente til gjenreisinga hadde kommet godt i gang, fikk de regjeringa til å sette i gang straks.

Hofseth ønsket, skriver Øystein Bottolfsen, at friske, unge mennesker måtte få flytte nordover allerede i juni 1945. Han visste av erfaring at sommeren kunne være sørgelig kort. Skulle man komme seg i orden på et vis før en ny vinter kom, var det nødvendig å starte tidlig.

BILDE

Løkkebukta den første tida etter at folk begynte å komme tilbake, med Ulrik Andersens lille brakke – Foto: Bjarne Aronsen

BILDE

Løkkebukta på et bilde som viser at det var folk som bodde i telt den første tida etter at de kom tilbake. Myndighetene sendte også ladninger med telt nordover. – Foto: Bjarne Aronsen

Fylkesmannen får besøk

I mars 1945 fikk fylkesmann Peder Holt fikk et to dagers besøk av lederen for industrikomiteen, Fredrik Vogt og statsråd Anders Frihagen. På møtet deltok en major fra militærmisjonen og en fra forsyningsdepartementet i London samt fire fra fylkesadministrasjonen (2.345).

Det som ble drøftet de to dagene, var de mange svært viktige sakene som gjaldt  gjenoppbygginga. Når de kom til måten alt dette skulle sette i gang på, leser Øystein Bottolfsen i referatet og skriver:

«På møtet sa Holt videre at gjenoppbygginga måtte skje i to etapper.»

Det går frem av det Bottolfsen skriver at det ikke er notert noe om hva dette innebar, men at mye tyder på at fylkesmann Peder Holt i første etappe regnet med en provisorisk gjenoppbygging, slik at de evakuerte kunne komme snart hjem. Han ser det også slik at Holt mente at de mer langsiktige planene ikke kunne bli satt i gang før den provisoriske gjenoppbygginga hadde blitt en realitet (3.347).

BILDE

Tilbake for å delta i gjenoppbygginga, Einar Eilertsen, Paal Elde og Andreas Bentsen. – Foto fra Andreas Bentsen

BILDE

Holmenområdet der dampskipskaia hadde vært, og skulle bygges opp igjen. – Foto: Dagfinn Svane

BILDE

Det har kommet opp noen brakker. Vannvar det å finne i Elvedalen, og noen av brynnene var kan henne intakt.

BILDE

Sett fra en annen vinkel, med den omtalte Tundraleiren borte ved kirka.

BILDE

Vi er i mai og det er nok 17. maitoget vi ser.

BILDE

Brakketida i ferd med å gå over i gjenreisingstida. Noen permanenthus har det kommet, men vi ser ikke noe til bygginga av Sjøgata ennå.

Einar Gerhardsen blir statsminister

Den 5. november 1945 hadde den nye regjeringa kommet sammen, og Einar Gerhardsen hadde blitt ny statsminister i ei arbeiderpartiregjering. Valget den 8. oktober 1945 hadde gitt Arbeiderpartiet 76 av de 150 plassene på Stortinget.

Regjeringa Gerhardsen nektet folk å dra nordover, men folk trosset påbudet og dro nordover så fort de kunne. Ja, folk strømmet nordover. Det var ikke mulig å holde dem igjen. Og, man innså at det ikke gikk an å sette i gang ei ny tvangsevakuering.

Man så da at det ble nødvendig å få sendt de aller viktigste livsfornødenheter nordover, og materialer for å få bygd provisoriske boliger i form av brakker. Fraktebåter i stort antall ble hyret inn for å transportere nordover det aller mest nødvendige av det befolkninga trengte.

Vi ser at materialforsendelsene har kommet i gang, vi ser litt av det som har kommet.

BILDE

Vårtorskefisket har kommet i gang igjen.

Så langt hadde man kommet i Honningsvåg nå. – Foto: Kurt Jørgensen 1947 / Museene for kystkultur og gjenreising i Finnmark

Brakketida i området der aldershjemmer, skolen, turnhallen og rådhuset skulle komme, men det er ennå langt igjen. Frelsesarmebrakka kom tidlig.

BILDE

Hurtigruta i ferd med å legge til kai en vårdag der Finnmark Bunkerdepot lå før brenninga. Depoet er i ferd med å bli bygd opp igjen. Vi kan se at det har kommet kull, er det et kullfyrt hurtigruteskip vi ser? – Foto: Muséene for kystkultur og gjenreising i Finnmark

Hele landets ansvar

Myndighetene i Oslo med Stortinget, og Einar Gerhardsens regjering satte alt inn på at det var hele landets ansvar å få bygd opp igjen det som hadde blitt ødelagt. Men, mente man, ingen skulle få flytte hjemover før gjenoppbygginga hadde kommet i gang og det var hus og boliger å flytte inn i. Det var det minerydding og opprydding som først måtte blitt unnagjort. Det var noe regjeringa i London hadde planlagt straks den hadde fått vite «om tragedien i nord.

Mange kom til å dra hjemover uansett

De evakuerte ville hjem, de fleste så fort det bare lot seg gjøre, og om det skriver Øystein Bottolfsen:

«For det første hadde folk under okkupasjonen opparbeid en viss evne til å ignorere offentlige påbud, og for det andre levde de nå i et fritt land. De måtte sjøl få avgjøre hvilke fare de ville utsette seg for.»

Nå visste befolkninga hvordan situasjonen var, det hadde blitt meldt. I dag vet vi at det var stor usikkerhet hos myndighetene sentralt om hvordan man skulle gå i gang med gjenreisinga i nord. Det kan vi se av det som følger.

BILDE

De mange pakkhusene har kommet nede på Holmen, og det har blitt mulig for større båter å legge til.

BILDE

Vi ser at materialene ligger og flyter i havnebassenget, så dårlig med kaiplass kan det ha vært da enkelte av de første sendingene kom nordover.

BILDE

Vi kan se at det ligger minst ei frakteskute ved den til nå ferdigbygde, indre del av Dampskipskaia. Den største av dem er i ferd med å bli losset.

BILDE

Sjøgata har ennå ikke blitt påbegynt, så det er fremdeles Nergata vi ser. – Foto: Albin Hartvigsen 1946

BILDE

Arbeidet med gjenoppbygginga, eller forberedelsene til den, gikk fort. Godsbåten har lagt til kai.

Her ser vi tydelig at det har blitt fart på hurtigrutetrafikken, og at dampskipskaia har blitt i stand til å ta imot dem. Det er mange mennesker å se på kaia, slik det var til langt ut i etterkrigstida. Mange hadde fått det for vane å troppe opp på kaia for å se hvem som nå kom hjem igjen etter evakueringa

BILDE

Godsbåten har avgitt kaiplass til nordgående hurtigrute, M/S Lofoten.

BILDE

Bygging av Sjøgata har kommet i gang. – Foto: Bjarne Aronsen

Publisert med kildene

  • Bottolfsen, Øystein (1990) Finnmark Fylkeskommunes Historie 1840-1990, Finnmark Fylkeskommune, Vadsø
  • Hansen, Hilmar (2012) «Hr. Karl Sundseth m/familie, Vallersund», Brev av 14/7-1945 skrevet i Honningsvåg, til Anna Sundseth Holdens familie, Årbok for Nordkapp 2012
  • Thomassen, Ottar (1983) «Da vi rømte fra tyskerne», Årbok for Nordkapp 1983

Referanser:

  • 1, 2 og 3 Bottolfsen 1990
HOME  TOPPEN  BACK