Kapitlet & Artiklene & Bildene
Den første skolen i Gjesvær ble bygd i tida rundt 1895, altså samtidig med at Honningsvåg fikk sin første. Skolehuset hadde to rom, og det var to vinduer i klasserommet og man brukte parafinlamper når det var mørkt.
Det største av rommene utgjorde halvparten av grunnflaten og det var klasserommet. Her inne var det fire firemannspulter, og altså plass til seksten elever. Tavla var plassert langs den ene langveggen.
Utstyret ellers i klasserommet bestod også av tre store kart. Det var kart over Norge, ett over Europa og ett over verden. I tillegg hadde de globus og noen store plansjer.
Som på mange småsteder ellers i landet, var skolen todelt, med en klasse for de små, og en for de store. Skoletiden var på tolv uker, seks om høsten og seks om våren. Siden Gjesvær da var en del av Måsøy kommune, hadde de to lærerne andre skoler i denne kommunen å holde undervisning ved når de ikke var i Gjesvær.
Gjesvær på et bilde som skal være tatt i 1885
Ikke bare lærerne, men også flere av elvene hadde tilhold andre steder enn i Gjesvær når det ikke var skole. Noen av dem bodde på Magerøynes, på Nordøya, i Leirpollen og i Vaselien. De som kom fra Tunes, måtte bo i Gjesvær.
Den skolen som ble bygd i tida rundt 1895 kom etter hvert til å bli i så dårlig forfatning at man flyttet undervisningen inn i leide lokaler, i det daværende Fiskarhjemmet. Det ble nødvendig å bygge ny skole, og da kom det internat. Det stod ferdig i 1934. Her var det klasserom i første etasje, internatrom i andre og bad i kjelleren.
Indre Sjømannsmisjons Fiskerhjem i Gjesvær ble også brukt som skolestue
Presten i Måsøy hadde kommet til Gjesvær fra 1857 av, med såkalt “fiskeværsbetjening”. Det ble holdt gudstjenestlige møter, enten i hjemmene eller i ei rorbu. Etter at sokneprest Haslund, via biskopen, hadde søkt Stiftsdireksjonen om å få bygd et forsamlingshus, fikk man godkjenning. Det ble vigslet 17. mai 1892 av sokneprest Åsen.
For at folk i Gjesvær skulle slippe å dra til Måsøya for å få døpt barna, gjennomført konfirmasjon og utført ekteskapelige vigsler, ble forsamlingshuset i 1932 vigslet til kirkelig bruk etter at kirkedepartementet hadde gitt sin tillatelse.
Fra nå av ble det også holdt gudstjeneste i Gjesvær fire ganger hvert år. Konfirmasjon ble likevel lagt til sommerstid, og i tre uker var ungdommene på Måsøya til undervisning.
I 1916 ble forsamlingshuset overtatt av Den indre sjømannsmisjon og drevet som fiskerhjem. Da fiskerhjemmet ble brent i 1944, ble dåpsfatet reddet ut av varmen og gjemt unna. Og ved hver dåpshandling frem til det nye kirken stod klart i 1960, var det dette dåpsfatet som ble brukt.
Nytt fiskerhjem
Etter krigen kom det nytt fiskerhjem i Gjesvær.
Det nye fiskerjemmet som kom etter krigen.
Den 15. mai 1960, den gang Gjesvær var en del av Måsøy kommune, kom biskop Alf Vig til innvielsen sammen med prost Kåre Berg-Hansen i Hammerfest og sokneprest Karl Hovde i Måsøy. Det var stort oppmøte av befolkninga i Gjesvær, og det kom mange fra andre steder i Måsøy kommune.
Alterbildet viser Jesus som den gode hyrde. Sølvmugga som hører til den nye døpefonten, ble innkjøpt etter at barn i Gjesvær holdt innsamling. I teksten som blir brukt som kilde, kan vi lese:
«Mange barn er blitt båret til dåpen gjennom årnene, og mange er de ektepar som har inngått ekteskap i Gjesvær Fiskarheim, både i eldre og i nyere tid. Men den først konfirmasjone var i mai 1968, med 2 konfirmanter (gutter).»
Skolebygging i gjenreisingstida
Den første skolen i Gjesvær etter krigen ble satt i gang i ei skolebrakke, her som ellers i kommunen. Denne brakka hadde to klasserom og en kirkesal, og ble satt opp i 1947, der skoleinternatet hadde stått. I brakka var det også leilighet for læreren, to små rom og kjøkken. Også pedellen, den som vasket og fyrte fikk et rom.
Så kom den nye skolen, og den stod ferdig til skolestart høsten 1954. Også den ble bygd der skoleinternatet hadde stått. Her ble det to klasserom, sløydsal og lærerværelse. Nå var det innlagt vann, og skolen var innredet med toalett, det hadde man ikke hatt i de tre skolehusene som hadde blitt bygd tidligere.
Nå hadde elevtallet økt så mye at skolen ble firedelt. Det ble tilsatt to lærere, og kjøpt hus til lærerbolig.
Fra 1965 ble det tilsatt en tredje lærer ved skolen. Sløydsalen ble tømt for sløydbenker for å få et tredje klasserom. Lærerværelset ble kombinert med et bibliotek.
Så kom tida for innføring av 9-årig skole for alle. Skoleåret 1967 ble de første sjuendeklassingene sendt til Sentralskolen i Havøysund, og slik fortsatte det i ti år. Først fra og med skoleåret 71/72 ble ungdomskoleelvene tilbakeført til Gjesvær. Da måtte skolen bli utvidet, og det ble nødvendig å ta også Fiskarhjemmet i bruk som undervisningslokale, på ny.
I 2023 ble skolebygninga solgt til private.
Gjesvær og vestlige deler av Magerøya lå til Måsøy kommune frem til 1. januer 1984. Siden da har Gjesvær også vært en del av skolesystemet i Nordkapp. Det har også kommet vei mellom Gjesvær og Honningsvåg, dermed også til Kamøyvær, Skarsvåg og Nordkapp.
Måsøy kommune hadde blitt opprettet i 1839 da området ble utskilt fra Hammerfest. Den gang var kommunesentret Måsøy, i dag er det Havøysund
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.