Reiser i russland

Så skulle jeg nå komme til Tallinn på ny. Da jeg nå var på tur dit igjen, dro jeg med bussen fra Sankt Petersburg. Der hadde jeg nå vært et par-tre dager, etter å ha funnet en ny måte å komme dit på. Det var ikke mye jeg haddde fått sett av byen, men jeg hadde fått oppleve både hovedgata Nevskij prospjekt, og fått være med på tur med båt ute på en av kanalene. Og jeg hadde hørt folk snakke språket jeg hadde studert, og fått fornemmet atmosfæren i tidligere Leningrad.

På utekafe i Sankt Petersburg

På en utekafe jeg hadde sittet, hadde jeg kommet i prat med en mann som hadde prøvd å forklare meg hva jeg skulle si og gjøre dersom jeg skulle komme ut for noen som ville ta pengene fra meg. Hvordan han mente jeg skulle forholde meg, husker jeg ikke, og var verken språkmekting nok til å få med meg detaljene, eller interessert nok.

Som jeg skrev i reportasjen fra reisen mot Sankt Petersburg, hadde jeg funnet henne som hadde invitert meg til Estland i mai, ved å ha ringt til mora hennes i Tallinn, og da gikk det på russisk. At jeg hadde moras nummer, men ikke datras, er uforståelig for meg i dag. Hun hadde derimot telefonnumret til datra, så hun fikk gitt beskjed der hun nå var i Sankt Petersburg. Før det hadde gått en time, hadde hun kommet dit og møtt meg på jernbanestasjonen der jeg stod da jeg ringte.

Første busstur til Estland

Jeg var ikke alene, vi var to som dro avgårde, tidlig på formiddagen, henne jeg hadde møtt i Tallinn første gang, og jeg. Så der satt vi da, hun og jeg, og katta hun hadde med. Bussturen tok seks timer, og vi kom innom mange stoppesteder på veien. Da vi kom til byen Narva, grensebyen, var det første vi så, den store festninga. Her måtte vi innom tollen før vi kunne komme videre.

Vel fremme i Tallinn

Da vi kom frem til bussatasjonen i Tallinn, hadde klokka blitt fem på kvelden. Herfra dro vi et godt stykke ut av byen, og hjem til mora hennes. Det var ei vennlig dame ikke langt unna de sytti, da, og vi er nå i 2021, så det begynner å bli noen år siden. Hun fortalte om den gangen under krigen da de hadde blitt deportert langt østover, inn i Sovjet. Om sider, hadde hun og datra fått lov å slippe hjem til Estland. Det viktigste av det hun fortalte, forstod jeg, selv om hun snakket russisk. Nå bodde hun i ei koselig lita leiliget med kjøkken, stue og et soverom, i ei fire-fem etasjers blokk, i utkanten av byen. Ut over det, snakket vi om løst og fast, mens vi spiste kveldmåltidet sammen, vi tre. Mens vi pratet, og det husker jeg naturligvis, viste hun meg sin russiske bibel, som jeg sikkert fikk bladd litt i. Her fikk jeg overnatte, på sofa i stua, til neste dag.

Mine planer

Men jeg, hadde mine planer med oppholdet i Tallinn. Jeg hadde reist fra Murmansk, vært innom Sankt Petersburg et par-tre dager og hadde nå kommet til Estlands hovedstad, for andre gang. Endelig så jeg ei mulighet til opphold i et land der mange har russisk som morsmål. Det fortalte jeg da vi satte oss til formiddagsmaten. Målet hadde blitt å få utviklet språkferdighetene, og bli i byen. Jeg hadde to måneders ferie, så det passet godt. Hun som hadde latt meg bli presentert for den nye byen, og dermed for det nye landet, sa seg villig til å prøve å hjelpe meg med å finne et sted å bo. Det klarte hun i løpet av dagen. Hun hadde gått ut, og kommet tilbake med et tilbud hun hadde funnet.

Avskjed

Så ble det tid for å dra videre, flytte inn i ei leilighet der jeg kunne bli boende, en måned eller mer. Jeg hadde koffert og ryggsekk med, og gjorde meg klar til å dra. I det jeg skulle til å gå, skjedde det noe uventet, noe jeg ikke hadde opplevd før. Jeg stod der påkledd, klar til å henge ryggsekken over skuldra, og ta kofferten i hånda, da mora hennes kom med, jeg kan kalle det «forslaget». Hun satte seg ned, i gangen. Det gjorde datra også, og jeg med, som de, men bare et minutt eller så. Etter det, var det klart, jeg kunne gå.

Læreboka i russisk

Det jeg da hadde opplevd, har jeg siden forstått, er noenlunde vanlig i Russland, og om mora var estlender, så var datra halvt russer, siden faren var det. Og de hadde jo bodd langt øst i Russland, i det som nettopp hadde vært Sovjetunionen.

Straks jeg hadde kommet hjem fra Moskva vinteren 1985, hadde jeg bestilt læreverket «Курс русского языка» eller på norsk, «Kurs i russisk språk» fra The Linguaphone Institute, London 1971.

Jeg skal referere til lærebokas leksjon 30, andre del, til noe jeg ikke hadde tenkt over, så kan vi se hvordan jeg i ettertid har forstått det som skjedde, det jeg aldri hadde vært med på før. I dialogen mellom Volodja og Andre Nikolaevitsj lyder det før avreisen slik, i det Volodja sier:

«Takk. Nå er det på tide å reise.»

Andre Nikolaevitsj svarer:

«Nei, nei, før avreise er det nødvendig å sitte ned litt, å tenke over hva man forlater, hvorhen og hvorfor man reiser, hva en tar med seg. Da blir det ei god reise. Takk for alt.»

Når de deretter reiser seg, får Volodja høre at Andre Nikolaevitsj sier:

«Men, nå kan dere reise. God tur Volodja.»

Det hendte i Tallinn

Les teksten

Publisert på ny torsdag 3. april 2025 under Reiser i Russland.

home