Av Terje Cock Svane

Så hadde tida kommet for å dra tilbake til Omsk, denne gangen var det høysommer og godt sommervær. Som så mange ganger før i Russland, hadde jeg reist alene på mine oppdagerferder, men denne gangen var vi to. En av kameratene fra oppveksten i Honningsvåg og jeg, hadde bestemt oss for å dra dit. Han kom til Stockholm, fra Bergen, og jeg dit fra Tromsø.

Med M/S Regina Baltica

Fra Stockholm dro vi med M/S Regina Baltica og Tallinn var første stopp. Som de store fergene flest, går den ut på ettermiddagen og kommer til bestemmelsstedet neste formiddag.

I Tallinn var vi, som vanlig er et døgn eller så for at vi skulle kunne se oss litt rundt og ta bussen neste dag ved 11-tida videre til Sankt Petersburg. Siden jeg ofte hadde bodd på det samme hotellet i Sankt Petersburg, visste jeg hvor det var greit å bo, og ringte fra bussen og fikk bestilt rom. Så det var klart hvor vi skulle ta inn.

Ut på ettermiddagen, etter den vanlige reisetida på omtrent seks timer var vi fremme i Sankt Petersburg. Her som i Tallinn, fikk vi kvelden og hele neste dag på oss før vi skulle videre, denne gangen med toget.

Det er så fint med nattoget mellom Sankt Petersburg og Moskva, for også her som mellom Oslo og Trondheim, og mellom Trondheim og Bodø, har toget avgangstid ved 23-tid. Da sparer man ei natt på hotell, og kommer fortere frem, når det er viktig.

Billettkjøp i Moskva

Billetter herfra, fra Moskva til Omsk, fikk vi kjøpt på jernbanestasjonen straks vi kom frem, tidlig på morgenen ved 6-tida. Da var det bare å bruke tida i Moskva som best vi kunne. Reiseoppakninga leverte vi inn på Oppbevaringa på. Fra det var gjort, av hadde vi dagen på oss frem til ved 16-tida, da toget mot Omsk hadde avgangstid. Det vi ikke visste da, var at vi kunne ha tatt toget dit direkte fra Sankt Petersburg til bestemmelsesstedet, men vi fikk da gått litt rundt i hovedstaden i noen timer.

Møte med norsktalende russer

På et gatehjørne stod det noen og solgte brukte gjenstander, bøker og kassetter, blant annet. I det vi gikk forbi et bord med bøker, sa jeg til reisekameraten: «Den boka har jeg lest på norsk.» Vi hadde ikke rukket å gå mer enn et par-tre skritt, så ropte en av dem som hadde hørt hva jeg sa: «Hei, er dere norske?» Så fikk vi en hyggelig prat med en russer som fortalte at han hadde bodd i Stavanger i omkring tjue år. Nå var han antakelig pensjonist og solgte musikkassetter til forbipasserende.

Toget mot Omsk

Toget videre skulle gå ut på ettermiddagen, omkring 17, vil jeg tro. Så da fikk vi utlevert bagasjen og beveget oss i retning av perongene, og fant den riktige, der toget mot Omsk skulle komme. Mens vi stod der, kom vi i prat med ei dame, med en 8-10 år gammen sønn som hun kranglet litt med. Og med henne fikk vi også en hyggelig samtale. Hun fortalte at hun skulle tilbake til Bajkonor, midt inne i Kazakstan, der russerne sender opp sine sputniker i verdensrommet.

Da vi skulle på toget, fikk vi litt problemer med konduktøren, for numret i passene våre stemte ikke med numrene på billettene vi hadde kjøpt. Det var imidlertid ikke verre enn at vi kom på at billettene vi fikk måtte legges i riktig pass. Det forstod vi etter litt småspetakkel, men vi ble gode venner etterpå, og reiste i flere døgn sammen med ham, og kjøpte sjokolade og kanskje kaffepulver av ham under veis.

På denne reisen hadde vi køyeplass i den store kupéen med soveplass til anslagsvis 60 passasjerer, begge veier. Vi var seks som delte avlukke, fire i køyene som er plassert på tvers i toget, og to langsmed veggen i togretninga, på andre sida av midtgangen. Og her ble vi i et par tre døgen, i godværet, sammen med vennlige passasjerer.

Fremme i Omsk

Vi kom frem til Omst tidlig på formiddagen, så tidlig at det var i morgenrushet. Siden jeg hadde vært i byen før, visste jeg veien til Hotell Majak, og da var alt mye enklere. Vi tok bussen, og betalte omtrent ikke noe, så billig var det, i motsetning til forrige gang da prisen med taxi hadde kommet på 500 rubler, med den tidas pengeverdi var det 125 kroner. Det var likevel fem ganger mer enn prisen for dem som snakket russisk uten aksent, og det var derfor jeg hadde protestert sist jeg var der.

Omsk er en rimelig stor by, med omtrent én million innbyggere, så den lille minibussen var full. Værte var like fint som under hele reisen. Med så mye sol, og så fint vær, var det ikke rart at jeg hadde forberedt meg så pass at jeg hadde anskaffet meg vern mot sola i form av en hatt, som vi kan se på bildet.

Hotell Majak i Omsk

Så tok vi inn på et kjent hotell, Majak ned ved elva Irtysj. Jeg hadde prøvd et annet hotell like i nærheten da jeg var i Omsk forrige gang, men ble der bare ei natt, og flyttet tilbake til Majak som var mye bedre.

Denne gangen var jeg ikke alene, og vi hadde ikke så mange dagene på oss, så vi ble i byen bare like lenge som vi hadde tilbragt i Tallinn og Sankt Petersburg.

Vi var innom en slakterbutikk, og der fikk jeg lov til å ta bilde av «slakteren». Han ville så gjerne ha bildet jeg tok, så da ordnet vi en kopi i en fotobutikk, og fikk gleden av å gi ham bildet. Som vi også kan se på et av bildene, er det folk som både soler seg ved elvebredden og noen som er ute og svømmer.

Tilbake med toget

Ut på dagen, kan hende det var ved 11-tida, gikk vi på toget tilbake mot Tallinn, via Moskva og Sankt Petersburg. Det ble kort tid på alle stoppene, men sammenlagt ble det mange dager på tur. Vi kom i kontakt med mange reisende russere, både dem vi delte avlukke med under reisen, men også andre av passasjerene de gangene toget stoppet og ble stående litt lengere tid på stasjonene.

Det var på veien til Omsk vi ble å dele avlukke med et par tre russiske damer, mens det var på hjemveien vi delte det med de to russiske mennene.

Mye med tog

Jeg har sittet så mye på tog i Russland, ja, i mer enn seks uker til sammen, sikkert to måneder i løpet av flere år og vært så pass mye i Moskva, Sankt Petersburg og Tallinn, at jeg ikke husker så veldig mye fra akkurat denne turen og besøkene i byene vi var i. Men én sak er ganske interessant. Da vi var to, ble det mye lettere å komme i prat og god kontakt med de mange medpassasjerene, enn det jeg hadde opplevd da jeg reiste alene. Så det var en fin opplevelse å være to nordmenn alene på reise i det store landet, med så mange hyggelige medpassasjerer, bare russere.

Publisert 2021.03.15 – Sist endret 2021.10.30 

HOME