Når du skriver romanen,

må du skille mellom hovedpersonens mål, det han vil ha, og hovedpersonens behov, det han øsker å oppnå.

1. Målet er ofte noe ytre, noe materielt og konkret, vinne i lotto, vinne en konkurranse, avverge en katastrofe, beseire en fiende.

2. Behovet er det han trenger, noe indre som kjærlighet, medfølelse, vennskap, noe av det som vil gjøre ham lykkelig og gi ham et bedre liv.

Slik er det jo i virkeligheten ellers også, for vi er ofte ikke klar over hva vi egentlig trenger. Vi tar feil og forveksler 1. indre behov kjærlighet, medfølelse, vennskap med 2. ytre mål som penger, status og karriere, for eksempel.

Vi tenker at bare vi får nådd målet, vil vi bli glade og fornøyde. Det er som å gå etter regnbuen. Hver gang vi er der den traff bakken, glipper lykken, for etter ei stund er vi der vi var før vi nådde målet og fikk det vil ville ha.

Lykken kan vi dele i to.

– Glede, den kortvarige lykken i det vi har fått det vil ha.

– Mening, den langsiktige lykke om handler om hvor førnøyde vi er med livet i sin helhet, altså hvor meningsfylt vi opplever tilværelsen.

Begge deler er viktige, det er helt klart, men penger gjør oss ikke lykkelig over tid, og gjør ikke livet meningsfylt sånn uten videre. Det finnes mange ulykkelige millionærer.

Når vi forstår det, må vi finne ut hva som virkelig betyr noe for oss.

Feilen vi gjør, er å forveksle lykke med det å være glad, mens det vi trenger er mening.

Å få barn kan gi mening, hvis man ser at det virkelig betyr noe for oss. Så mye glede gir det ikke alltid, ikke så mye som man kunne ha ønsket seg i hver fall.

Jeg hadde en drøm, jeg ville ta opp film fra TV, slik jeg tok opp lyd fra radio. Jeg trodde det skulle være mulig, og spurte meg frem. Ingen av dem jeg spurte, kunne hjelpe meg. Jeg gav meg ikke, og satte meg ned for å finne det ut. Jeg klarte det, og i dag tar jeg opp film, klipper og setter sammen biter hele filmer.

Jeg hadde en drøm til, drøm nummer to. Tok frem noen av de mange postkortene jeg hadde samlet gjennom årene og satte meg et lite mål. Jeg begynte å legge inn bilder fra hjembyen min på Facebook. Samtidig skrev jeg lange fortellinger og la ut der.

Når jeg lyktes, og kom videre, var det tilfeldighetene som spilte inn. Jeg møtte en som viste meg Word Press. Jeg hadde ikke låst meg til det ene målet, bilder og tekst på Facebook.

Jeg så muligheten som hadde dukket opp, først Facebook, så Word Press.

Drømmen vokste og utviklet seg. Det ble til det det er nå, Nordkapp i historien og Finnmark i historien. Her legger jeg ut filmer jeg har tatt opp, klippet og satt sammen, via drømmen om å ta opp film, ikke bare musikk og tale.

– Jeg har kommet inn og laget nytt liv der det ikke var stort annet enn Facebook.

Nå ser jeg flere muligheter, og det neste målet er å lære å lage film, med tekst, lyd og musikk. Drømmer er som kjærlighet. Den lille kjærligheten kan spire, vokse og gro til den blir stor kjærlighet.

Den drømmen ønsker jeg å utvikle videre og kanskje klare å få laget egne dokumentarfilmer.