1520 – Folketallet i fiskeværet Kjelvik lå så lavt at det bare var  7 beboere her i 1520. Tallet på mennesker som kom dit og ble boende økte jevnt, slik at det 1618 hadde kommet opp i 55, og 1628 lå på 66 (1.59).

1589 – Under Kjelvik prestegjeld lå i 1589 også Sværholt (1.58).

1593 – «I 1593 berettes det, at prestegjeldet omfattet følgende steder: Kjelvik – Honningsvåg – Altsula – Ballhopen og Sværholt. Opnan og Helnes var da tillagt Tunes prestegjeld», skriver Olaf Simonsen.

1618 – I 1618 hadde folketallet i fiskeværet Kjelvik kommet opp i 55  (1.59).

1628 – Fiskeværet Kjelvik hadde i 1628 så pass som 66 beboere (1.59).

1690 Folketallet i fiskeværet Kjelvik hadde sitt største folketall i tida omkring 1690, med 60 husholdninger. Dermed  blir folketallet bergnet til å ha vært på omkring 300 ().

1717 Folketallet i fiskeværet Kjelvik hadde i følge Thomas von Westen, i 1717 bare var et par tre fattige familier. Det skulle tilsi omkring åtte-ni mennesker ().

1750 – Fiskeværet Kjelvik var et viktige sentrum på Finnmarkskysten, med både prest, fogd, lensmann, klokker og flere håndverkere. Kjelvik hadde i 1750 blitt rammet av nedgang, svikt i fiskeriene blir det sagt, var årsaken til at mange av dem som holdt til her flyttet til de ytre delene av Porsanger, til fastlandet og til Lille Tamsøy.

1759 – Kistrand ble nå på ny annekssogn under Kjelvik fra 1759 (6.9). Det kan ikke bety annet enn at det måtte bli bygd ny kirke i Kjelvik.

1760 – En koppeepidemi «med voldsom økning i dødeligheten» rammet Kjelvik og Kistrand i 1760-årene (1.137).

1769 – Folketallet i Kjelvik sogn var på 244 mennesker i 1769, det året den første folketellinga i landet ble gjennomført. Det var ei telling der ingen navn ble oppført (1.150-151).

1790 – Tingere i tida omkring 1790 hadde ikke lenger den betydning de hadde hatt som rettsinnstans. De ble nå hovedsakelig brukt for å orientere befolkninga om nye lover og kongelige anordninger (6.10).

1793 – Kjelvik hovedsogn opplevde en nedgang i folketallet som medførte at det ble et annekssogn under Kistrand (Porsanger) i 1793. Kirka i Kjelvik ble flyttet til Kistrand, og presten med  (1.123) (1.155) (6.10).

1839 – Kjelvik blir et annekssogn under Kistrand hovedsogn i 1839 ved innføringa av lokalt selvstyre, et sogn som da omfattet det som i dag er Karasjok, Kautokeino, Nordkapp og Porsanger.

1853 – Dampskipet «Gyller» ble i 1853 satt inn i en 14-daglig rute mellom Tromsø og Vadsø, i tidsrommet fra 21. april til 4. september, først og fremst på grunn av den nødvendige postgangen. Skipet tok også med passasjerer, men ikke mye annen last enn det som var av postforsendelser.

1854 – Under vårtorskefisket i 1854 var det 240 deltakere i hele kommunen til sammen, mest tilreisende, og antallet var sterkt stigende utover årene.

1861 – Formannskapslovene kom i 1837, men det skulle enda gå noen år før Kjelvik annekssogn i vedtak av 18. mars 1861 ble utskilt fra Kistrand (Porsanger), og blir et formannsdistrikt med ordfører, formannskap og representantskap, det vi i dag kaller kommune, og som i en lang periode ble kalt herred.

Den kirkelige delen blir samtidig lagt under Måsøy prestegjeld (2.6).

Antallet beboere i det som nå blir forløperen til Nordkapp kommune, Kjelvik formannskapsdistrikt, hadde i 1861 omkring 300 beboere.

Det første kommunestyremøtet med formannskapet og representantskapet, ble valgt på vårtinget den 21. juni i 1861, på Repvåg, det viktigste handelstedet den gang. Det skjedde i separate valg, et valg av formannskap, og et nytt valg av representantskap (6.10).

Kommunestyremøtet den dagen hadde man bare én sak på dagsordenen. Det var å få valgt medlemmer til skolekommisjonen.

Skatt måtte befolkninga betale skal til tre institusjoner, kommunekassen, skolekommisjon og en fattigkommisjon. Slik var det helt til i 1882 (6.10).

1866 – Kommunestyremøtene ble i 1866 avholdt i Kjelvik, for der bodde ordføreren (1.197).

Kirka ønsket man å få flyttet fra Kjelvik til Honningsvåg, så kommunestyret henstilte til stiftsdireksjonen i 1866 om å få flyttet kirka derfra til Honningsvåg (1.198).

1869 – For å gjøre det lettere for kirkegjengerne, ble det søkt om penger til å anlegge gangsti nedover fjellsida, til Kjelvik i 1869 (1.253).

Gudstjenester ble det bare avholdt i Kjelvik bare i sommertida. Det ble det klaget over i Finnmarkposten det året, i 1869 (1.199).

1930 – I 1930 skrev kjelvikværingen Olaf Simonsen, to artikler i «Vestfinmarken» om Kjelvik prestegjeld i 1593. Slik lyder det i den ene:

«Kjelvik var i 1589 eget prestegjeld med tre kirker: nemlig hovedkirken i Kjelvik og annekskirker i Opnan og Helnes (Helganes), senere blev der også bygget annekskirker i Måsøy, Skarsvåg og Sværholt.»

Publisert med fredag 16. januar 2026 kildene

• Simonsen, Olaf (1930) «Kjelvik sognekirke. Litt om dens vekslende skjebne del II» i «Vestfinmaken», Nyhets- og Avertissementsblad for Finmark fylke, Honningsvåg torsdag 9. og mandag 13. oktober 1930
• Flere kommer…

Noter

1) Richter Hansen, 1990 2)

.HOME