Nordkapp kommune i historien 

1349 – Da svartedauden, eller «Den store mannedøden» kom til Norge i 1349. Det området som ble Troms og Finnmark fylke ble spart. Pesten stoppet før den kom så langt nord (11.85).

1385 – Honningsvåg blir for første gang nevnt i et dokument i 1385.

1500 – Hele 3 av de 5 kjente stedene i Finnmark på 1500-tallet lå på Magerøya, Gjesvær, Honningsvåg og Helnes (1.40).

1520 – Det var 83 i skattemanntallet for Magerøya i 1520 (1.40).

1589 – Så mange som 5 av Finnmarks 17 kirker lå på Magerøya i 1589. Det var kirke i Kjelvik, men også på Helnes, i Opnan, på Tunes og på Stappen i 1589 (1.40).

1636 – Det blir opplyst på tinget i Kjelvik at det var mange som hadde døde på grunn av sult i 1636 (1.388).

1793 – Kjelvik blir annekssogn under Kistrand sogn.

1750 – Det viktige sentrum på Finnmarkskysten, fiskeværet Kjelvik med både prest, fogd, lensmann, klokker og flere håndverkere hadde i 1750 blitt rammet av nedgang. Nå har mange av dem flyttet til de ytre delene av Porsanger, til fastlandet og til Lille Tamsøy.

1759 – Kistrand ble nå på ny annekssogn under Kjelvik fra 1759 (6.9). Det kan ikke bety annet enn at det måtte bli bygd ny kirke i Kjelvik.

1760 – En koppeepidemi «med voldsom økning i dødeligheten» rammet Kjelvik og Kistrand i 1760-årene (1.137).

1764 – Kirkebøkene går ikke lenger tilbake enn til 1764 (1.152).

1769 – Befolkninga i Kjelvik sogn teller 244 mennesker, det året den første folketellinga i landet ble gjennomført. Det var ei telling der ingen navn ble oppført (1.150-151).

1790 – I tida omkring 1790 hadde tingene ikke lenger den betydning som de hadde hatt som rettsinnstans. De ble nå hovedsakelig brukt for å orientere befolkninga om nye lover og kongelige anordninger (6.10).

1793 – Nedgangen i folketallet i fiskeværet Kjelvik, medførte at Kjelvik hovedsogn gikk over til å bli Kjelvikannekssogn under Kistrand (Porsanger) i 1793.

Kistrand  blir hovedsogn, og kirka ble flyttet dit, og presten med i 1793 (1.123) (1.155) (6.10).

I 1793 skulle ikke bare kirka bli flyttet fra Kjelvik til Kistrand, men også presten (1.155).

1789 – Da handelen ble frigitt i 1789, var det fristende for handelsfolk å satse på Finnmark, skriver Einar Richter Hansen (1.214).

1801 – Ved folketellinga i 1801, ble hver innbygger påført med navn. Det noe ble gjort i 1769, i 1815 og i 1825 (1.150).

Hele 53% av den befolkninga som den gang bodde i det som  i dag utgjør Nordkapp kommunes område, bortsett fra Gjesvær, hadde flyttet inn til fastlandet. Det skulle komme til å endre seg så mye at hele tre fjerdedeler av befolkninga, eller 75% av den i 1825 holdt til på fastlandsia (6.10)

1804 – Nordlandene og Finmarken blir eget bispedømme, utskilt fra Trondhjems Stift, et bispedømme som hadde bestått i 700 år, og nå delt i to, som det store Kistrand herred nå ble underlagt (4.25).

1807-1814 – Krigsårene og problemer med engelskmennene på herjingstokt.

1825 – Befilkninga i Kjelvik sogn teller 151 mennesker (1.151).

1826 – Grensen mot Russland ble fastsatt i 1826.

1837 – «Lov om formannskaber i Kjøbstæderne» og «Lov om Formandskaber paa landet» blir vedtatt 14. januar 1837, i ei tid da Senjen og Tromsø fogderier fremdeles er en del av Finmarkens amt (1.32)(2.54-60). Men det skulle gå noen år før Kjelvik annekssogn som lå under Kistrand skulle bli egen kommune. Det skjedde først i 1861.

Allerede før formannskapslovene kom, hadde det eksistert det man da kalte bygdekommisjoner. Bygdekomminsjonen hadde to avdelinger, Fattigkommisjonen og Skolekommisjonen, begge med presten til en hver tid om formann. Begge kommisjonene var instanser som hadde innkreving av skatt på programmet.

1839 – Kjelvik blir et eget sogn i Kistrand kommune i 1839, ved innføringa av lokalt selvstyre, en kommune som omfattet det som i dag er Karasjok, Kautokeino, Nordkapp og Porsanger (1.181 og 12. xxx)

1853 – Dampskipet «Gyller» ble i 1853 satt inn i en 14-daglig rute mellom Tromsø og Vadsø, i tidsrommet fra 21. april til 4. september, først og fremst på grunn av den nødvendige postgangen. Skipet tok også med passasjerer, men ikke mye annen last enn det som var av postforsendelser.

Kjelvik og Repvåg får anløp av dampbåten som går mellom Tromsø og Vadsø (1.251).

1854 – Under vårtorskefisket i 1854 var det i hele kommunen til sammen 240 deltakere, mest tilreisende, og antallet var sterkt stigende utover årene.

1856 – Karesius Løkke (1831-1904) kom til Honningsvåg på fiske i 1856 skriver i Olivia Løkke (1.219).

1859 – Kjelvik blir en del av Måsøy legedistrikt fra 1859, og det kom eget sykehus der i ti år etter. Først i 1914 ble Kjelvik et eget legedistrikt (1.204).

1860 – Folketallet i Honningsvåg og Nordvågen hadde begynt å ta seg opp, så smått i tida omkring 1860, men fremdeles bodde hele 60% av kommunens befolkning på fastlandet (6.14).

Det hadde den gjort helt fra den tida omkring 1801 og utover mot 1825 da henholdsvis 60% og 75% hadde slått seg ned på fastlandsida (6.10).

1861 – Formannskapslovene kom i 1837, men det skulle enda gå noen år før Kjelvik annekssogn i vedtak av 18. mars 1861 ble utskilt fra Kistrand (Porsanger), og blir et formannsdistrikt med ordfører, formannskap og representantskap, det vi i dag kaller kommune, og som i en lang periode ble kalt herred.

Formannskapet og representantskapet, altså det første kommunestyret, ble valgt på vårtinget den 21. juni i 1861, på Repvåg, det viktigste handelstedet den gang. Det skjedde i separate valg, et valg av formannskap, og et nytt valg av representantskap (6.10).

Da det første kommunestyremøtet i Kjelvik ble avholdt den dagen, 21. juni 1861, hadde man bare én sak på dagsordenen. Det var å få valgt medlemmer til skolekommisjonen.

Antallet beboere i det som nå blir forløperen til Nordkapp kommuine, Kjelvik formannskapsdistrikt, hadde i 1861 omkring 300 beboere.

Honinningsvåg hadde den gang, i 1861, bare 161 beboere.

Etter at formannskapslovene kom, fortsatte man med en skolekommisjon og en fattigkommisjon. Så befolkninga måtte betale skal til tre institusjoner, den tredje var kommunekassen. Slik var det helt til i 1882 (6.10).

Den kirkelige delen blir samtidig lagt under Måsøy prestegjeld (2.6).

FOTO

Måsøya omkring 1910, daværende kommunesenter i Måsøy der den kirkelige administrasjon var frem til 1911 da kommunen ble eget prestegjeld. 

1863 – Under vårtorskefisket i 1863 var det i hele kommunen 300 mann som deltok (1.220).

1865 – Det var på fastlandsida folketallet var størst i 1865, hele 70 % av ei befolkning bodde der da (1.262).

1866 – Kommunestyremøtene ble i 1866 avholdt i Kjelvik, for der bodde ordføreren (1.197).

Kommunestyret henstilte til stiftsdireksjonen i 1866 om å få flyttet kirka i Kjelvik til Honningsvåg (1.198).

1867 – J. Petter Larsen Ollaka slår seg ned på Opnan (1.214).

1868 – Det ble opprettet en sunnhetskommisjon i kommunen i 1868. Hele kommunestyret ble medlemmer (1.206).

1869 – For å gjøre det lettere for kirkegjengerne, ble det søkt om penger til å anlegge gangsti nedover fjellsida, til Kjelvik i 1869 (1.253).

Det ble i Finnmarkposten i 1869 klaget over at det ikke ble avholdt gudstjenerser i Kjelvik om vintrene (1.199).

Det ble i 1869 holdt 12 gudstjenester i Kjelvik, og ei helg under en av høytidene, og vi skjønner at det må ha vært i sommerhalvåret (1.199). Det forteller også kjelvikværingen Olaf Simonsen, at det bare var i sommerhalvåret presten kom dit.

Nå har folketallet frem ti 1869 økt så mye på Magerøysida at de fleste kommunestyrerepresentantene nå bodde her (6.14).

I Finmarksposten stod det et innlegg der det ble klaget på at reindriftsamene kom med tusenvis av rein til Magerøya, og de ødela grunnlaget for å skaffe fór til husdyrene, det var i 1869 (1.209).

1870 – Gjesvær, Honningsvåg, Kjelvik og Repvåg får rutebåtanløp fra 1870, ni år etter at Kjelvik hadde gått over fra å være et annekssogn under Kistrand til å bli det vi i dag kaller kommune. Det året satte «Det bergenske damspsskipsselskap» sammen med «Det nordenfjelske dampskipsselskap» i gang med sin hovedrute mellom Hamburg og Vadsø (1.250).

Under vårtorskefisket i 1870, deltok nesten 1.000 mann, mest tilreisende. Det ble registrert 76 fiskere fra lokalmiljøet som også var med. Tallet på «hjemmefiskere», altså folk fra kommunen, var økende.

1872 – O. J. Finchenhagen begynner med fiskebruk ute på Klubben i 1872.

1875 – Opnan er igjen ubebodd (1.214).

Helnes har 10 beboere i 1875 (1.214).

1876 – Charles Robertson begynner med fiskebruk inne i Vågen i 1876.

Det var så mange drukningsulykker på havet at halvparten av de som gikk bort i 1876 hadde omkommet på havet (1.204).

1878 – Det ble bevilget 570 kroner til anlegg av gangsti nedover fjellsida til Kjelvik, eller sagt på en annen måte, ned Kjelvikskaret.

Det kom telegrafstasjon i Honningsvåg i 1878 (1.222).

I kommunestyret begynte man i tida omkring 1878 å snakke om vei mellom Honningsvåg og Nordvågen. Flere mente at det var unødvendig, tre av representantene stemte mot, alle hadde jo båt ble det sagt (1.253).

1879 – Veien mellom Honningsvåg og Nordvågen blir påbegynt i 1879 (1.300).

1880 – Det ble bygd gangsti mellom Honningsvåg og Nordvågen i tida omkring 1880 (1.300).

1882 – Det blir slutt på at befolkninga må betale skatt til tre instanser, skolekommisjonen, fattigkommisjonen og kommunekassen, slik det hadde vært fra i den tida da formannskapslovene kom, i 1837 (6.10).

Kirka i Kjelvik blir knust av stormen under en orkan den 16. januar i 1882, det samme var det med likhuset, det ble ødelagt (1.197 og 198).

Da vedtaket om å bygge den nye kirka i Honningsvåg, ble vedtaket fattet med 6 mot 2 stemmer (1.199).

1883 – Det ble på ny holdt avstemming den 21. april 1883 om hvor den nye kirka skulle bygges, og det ble 6 mot 2 også denne gang (1.199).

1885 – Den nye kirka står ferdig i Honningsvåg, tre år etter at kirka i Kjelvik ble ødelagt.

Honningsvåg blir i 1885 det sentrale stedet i kommunenen, blant annet i og med at den nye kirka kom, og ble innviet det året.

Kommunearkivet blir flyttet hit, det var 24 år etter at den nye kommunen hadde blitt opprettet.

1888 – Den statlige havnearbeiderkommisjonen anbefalte i 1888 at havna i Nordvågen skulle mudres, og året etter, i 1889, gikk amtsformannskapet inn for at det måtte komme noenlunde fort i gang (1.251).

Det er O. J. Finchenhagen som eier Nordvågholmen også i 1888 (1.206).

1889 – Våren 1889 var det så mange som 2.029 fiskere i aktivitet under vårtorskefisket, mest tilreisende (1.220).

Telegrafstasjonen i Hinningsvåg får helårlig drift (1.253).

Fryseriet på Menes stod ferdig i 1889 (1.286).

Det ble i 1889 utarbeidet ei liste over nødvendige oppgaver som mudring og opparbeidelse av båtstøer i kommunen (1.251).

Den nye læreren i kommunen, Waldemar Larsen, kom og bosatte seg på Sarnes i 1889, for siden å bli overflyttet til Honningsvåg (1.268).

1890 – Kommunestyret satte opp sin prioriteringsliste over havneutbygginger, med Nordvågen først på lista (1.251).

Omkring 1890 kom det skole i Repvåg (1.318). —

Kjelvik, Repvåg, Skarsvåg og Honningsvåg hadde poståpnerier i 1890 (1.312).

Skolehus i Nordvågen kom i 1890-årene en gang (1.318).

1891 – Kommunen søkte i 1891, i ei tid da herredets befolkning tellet 903, om penger til å bygge kjørevei mellom Honningsvåg og Nordvågen, og en gangstid videre til Kjelvik (1.300).

Befolkninga i Kjelvik hadde fra 1891 til 1900 vokst med 521 personer (1.202).

1893.1 – Hurtigrutedriften begynte i 1893 (1.250).

1893.2 – Under vårtorskefisket i 1893 var det om lag 1.000 fremmedfiskere i området rundt Magerøya, og tallet på hjemmefiskere lå på 232 (1.220).

1893.3 – Det kommer fyrlykt på Klubben i 1893 (1.310).

1895.1 – Kommunearkivet ble flyttet til Honningsvåg fra Kjelvik i 1895 (1.1989.

1895.2 – Den første skolen i Gjesvær ble bygd  i 1895.

1896.1 -. Fra 1896 av skal formannskapet utgå fra kommunestyret, og ikke velges separat, slik det var før (6.10).

1896.2 – Kommunen blir i 1896 eget lensmannsdistrikt, med lensmann Fredrik Fredriksen (1.273)

1896.3 – Den første skolen i Honningsvåg ble bygd i 1896. Skolestyrets forslag i 1895 til den nye skolen som skulle komme, forutsatte at den ikke skulle koste mer enn 6.000 kroner (1.317).

1897.1 – Veien gjennom Honningsvåg og ned til Dampskipskaia kom i 1897, da den ble ført videre fra der Nordvågveien hadde blitt påbegynt samme år, i 1897, oppe ved kirka.

1897.2 – Repvåg fikk telegraflinje fra Hammerfest via Kistrand (313).

1897.2 – Veien til Nordvågen ble påbegynt, kom til Vestersida i 1902 (1.300).

1898 – Hurtigruta begynner å gå fra Hammerfest til Vadsø om sommeren (1.307).

1899 – Fartsgrensen for biler var på 15 km/t i 1889 (1.301).

1900 – Det er ei kai på Holmen, Honningsvåg brygge, eller Kai øst som den også ble kalt, men større dampskip la ikke til der (1.300).

Honningsvåg korps av Frelsesarmeen ble etablert 2. mai 1900, i ei tid da det ennå var bare 505 beboere her (1.331).

Frelsesarmeens redningskrysser «Catherine Booth» blir stasjonert i Honningsvåg. Den ble ikke bare å slepe i land fiskebåter. Den loste båter og større fartøyer i land, og berget til sammen 43 mann fra drukningsdøden. «I tillegg hadde den utført tallrike andre tjenester, som å frakte syke til doktor, gravide til jordmor og forsyne fiskerne med medisin og forbindingssaker» blir det fortalt  (1.347).

Befolkninga i Kjelvik hadde fra 1891 til 1900 vokst med 521 personer (1.202).

Helnes har 10 beboere i 1900 (1.214).

1902 – Nordvågveien ble i 1902 ferdig frem til Vestersida (1.300).

FOTO

Bevilgningene til Nordvågveien rakk i denne omgang så pass at man kom frem til Vestersida. Det var i 1902. Det skulle gå mer enn tjue år før man kom helt rundt. – Foto: Havnedirektoratet / Digitalarkivet erh

1903 – Et fiskerienes svartår, der fisken uteble, og vinterfisket var mislykket fra midten av desember til midten av mars (295).

Agnes Løkke kom som lærer til Honningsvåg i 1903.

1904 – Honningsvaag Turnforening blir stiftet i 1904 (1.327).

1906 – Under vårtorskefisket hadde så mange som ett tusen mennesker, alt i alt, tilhold i fiskeværet Kjelvik. Regnet som kom ned fra fjellet gjorde at hele området folk beveget seg på var ei oppløst gjørme (1.302).

Befolkningen søker om å få vei i fiskeværet Kjelvik (1.302).

Så sent som i 1906 bestod bebyggelsen i Kamøyvær og Skarsvåg av små trehus og noen jordgammer (1.257).

1907 – Mens befolkninga i Kjelvik ikke teller mer enn 130 kunne det under vårtorskefisket være flere hundre tilreisende fiskere til stede (1.303).

Veidirektøren var i Kjelvik i 1907, et betydelig fiskevær med poståpneri og dampskipsanløp (1.303).

Både Kamøyvær og Skarsvåg får telefonforbindelse (1.313).

Skolelæreren Waldemar Larsen begynner med handelsvirksomhet i Storbukt (1.268).

1908 – Det er fire motorbåter i Kjelvik herred med 442 registrerte havfiskere og 52 fjordfiskere (1.289).

Kystfyret stod ferdig ute på Helnes stod ferdig i 1908 (1.310).

Det blir i 1908 tatt et bilde som viser det sentrale Kjelvik, sett fra Flageneset (1.282).

Waldemar Larsen blir ordfører i kommunen i 1908 og har vervet frem til 1916 (1.268).

Honningsvåg kirkeforening ble stiftet i 1908 (1.331).

Honningsvåg kirkeforening stiftet, da kalt Læserforningen, men også Honningsvåg Kvindeforening. Formenn var Bina Sominsen, Ricarda Olsen og Agnes Løkke. (1.330).

1910  – Den største veksten i folketallet begynner omkring 1910 og varer frem til 1920.

1911 – Kommunen blir eget prestegjeld i 1911, og sokneprest Sverre Widsteen blir tilsatt (1.273).

Under vårtorskefisket i 1911 var det 2-3500 fiskere i Honningsvåg og Storbukt, samt 30 til 60 oppkjøpsfartøyer (1.305).

Kjelvik Tuberkuloseforening ble stiftet i 1911 med Sofie Aas som formann.  (1.331).

Skole i Sarnes kom tidligst i 1911 (1.318).

Skolen i Kamøyvær kom i 1911 (1.318).

Veidirektøren var på befaring i Honningsvågområdet, og gikk inn for forslaget om å bygge vei innover mot Storbukt, og videre til Nordmannset (304)

1912 – Kjelvik Sparebank ble grunnlagt i 1912 (1.273) og (1.286).

Det kom ny skole i Skarsvåg i 1912 (1.318).

Prisen på hysa var så lav at en del av den ble kastet tilbake i sjøen (1.296).

Agnes Løkke hadde blirt organist i Honningsvåg kirke (1.315)

Kristelig ungdomsforening stiftet i Honningvåg (1.330).

Gamlehjemforeningen ble stiftet i 1912, og aldershjemmet «Kveldsol» bygd ferdig og innviet 29. oktober 1920 (1.332).

Fiskeværsveien i Kjelvik ble påbegynt, med ei bevilgning på 8.500 kroner og bygd ferdig i 1913 (1.303).

FOTO

Vi ser litt av den nye fiskeværsveien i Kjelvik som var ferdigbygd i 1913. Det ble opparbeidet grøfter på oversida av veien og lagt stikkrenner under slik at vannet kunne renne bort.

1913 – Honningsvåg postdistrikt opprettet i 1913, etter å ha ligget under Hammerfest postdistrikt til da (1.312).

Soknepresten skrev i 1913 at fattige i stor utstrekning ble hjulpet av menighten uten at det var noe organisert arbeide (1.331).

Fattighjem bygd i Honningsvåg i 1913 (1.316).

Det ble bevilget 40.000 kroner i 1913 til bygging av veien mot Nordmannset (1.305).
lDet kom kino i Honningsvåg i 1913 (1.274).

FOTO

Sværholt i 1913 – Foto: Riiber / Norges geografiske oppmålinger / erh

1914 – Vestfinmarken, Første nummer av avisen Vestfinmarken kom ut i Honningsvåg 13. mars 1914.

1914 – Honningsvåg havnestyre ble etablert i 1914 (1.273).

1914 – Kjelvik et eget legedistrikt i 1914 (1.204) (1.373).

1915 – Kjelvik Sparebank åpnet 6. januar 1914 i leide rom hos Hartvig Bøe (1.286). – Honningsvåg får sin førstedampskipskai, kalt «Kai øst» eller «Honningsvåg brygge» (1.277).

Hurtigruten Bergen og Kirkenes kiommer i gang (1.307).

Avisen «Vestfinmarken» kom med sitt første nummer, og redaktør var Olaf Simonsen, oppvokst i Kjelvik i den tida da kirka ennå stod der (1.273) og (5).

I Kopibok for Kjelvik prestegjeld, går det frem, i følge Einar Richter Hansen, at Honningsvåg med sine ca. ett tusen innbyggere var et livlig sted i fisketiden, altså under vårtorskefisket (1.274)

Honningsvåg har omtrent ett tusen innbyggere (1.274).

Honningsvåg, utsnitt av et postkort stemplet i 1914 – Hurtigruta har lagt til ved Kai øst, eller Honningsvåg brygge, som kaia også ble kalt.

1915 – Veien frem til Nordmannset ble utført i tida omkring 1914-15, med en pris på 40.000 kroner. Man brukte et år eller så på å få arbeidet utført (1.305).

1915 – Havnedirektøren i Kristiania får forespørsel fra Honningsvåg om mulighetene for å få anlagt dampskipskai på holmen i Honningsvåg (1.268).

1915 – Edvard M. Erichsen kommer i 1915 som lege til Honningsvåg (1.204)(1.273).

1915 – Fiskerne i Honningsvåg har bruk for egnere, og mange tilreisende kvinner kom i 1915 hit under vårtorskefisket (1.265).

1915 – Det kom planer om vannverk i Nordvågen i 1915, med kalkulerte omkostninger på 21. 000 kroner (1.318).

En privat 4-årig middelskole (realskole) ble satt i gang (1.274).

Samene hadde 5.500 rein på Magerøya, de bodde i Gulgammen, Omnan og på Skattøra (1.300).

1917 – Carl Henrik Arneberg kom som lensmann til kommunen (1.279).

1917 – Det er slutt på besøkende pomorskuter, i det revolusjonen i Russland har kommet. – Det ble streng rasjonering av olje i 1917 (1.323). – Karbidlamper kom i bruk, da det var mangel på olje (1.323). – Honningsvåg Transportarbeiderforening stiftet i november (1.325). – Det blir stukket torv til brensel til eget bruk i Gulgammen. Det blir leid inn folk til å stikke torv i Studentervika, Kobbholdalen og på Veines, betalt med 25 kroner dagen (1.323).

1918 – Det var i 1918 ble ytret ønske om tillatelse til utbedring av ekspedisjonskpakkhuset, det som da var «Honningsvåg brygge», eller «Kai øst». Den blir nå overdratt til Honningsvåg havnestyre (1.278). – I mars 1918 gikk Havnestyre inn for at Hauans marterialhandel i Hammerfest skulle få anbudet på utvidelse av kaiområdet på nå og få bygd ut kaiområdet til å bli den nye Damskipskaia (1.273).

1918 – Honningsvåg apotek ble opprettet med apoteker Gustav K. Johnsen (1.273). – Under spanskesyka døde de eneste tre arbeidsdyktige mennene i Hårvika, og to år senere er stedet fraflyttet (1.262).

1918-1919 – Tokleelva ble oppdemmet slik at det ble ordna vannforsyning, og det kom vannposter i gatene der man kunne tappe det nødvedige til husholdningen (1.319).

1919 – Det blir bygd fryseri bygd på Menes (1.288)

1920 – I 1920 bor bare 24,5 % av befolkninga på fastlandsida, mens hele 70 % av befolkninga bodde der i 1865 (1.262).

1920 – Kommunens innbyggertall lå på noe i overkant av 3.000 / tre tusen i 1920 (1.262).

1920 – Hårvika har blitt en avfolket boplass, altså lagt øde (1.262).

1920 – Havnedirektøren omtalte i 1920, Honningsvåg som sentralhavn for fiskeriene i Finnmark (1.274).

1920 – I Finnmark ble det i tida omkring 1920, i følge det Arthur Roede skriver, fisket like mye som i hele landet sammenlagt (1.291).

1920 – Det ble åpnet et fattighjem i Nordvågen en gang i tida før 1920 (1.316).

1920 – Gamlehjemforeninga hadde blitt stiftet i 1912, og i 1920 stod bygninga ferdig. Navnet ble «Kveldsol» og hjemmet ble innviet 29. oktober. Byggesummen kom på 65.000. Den ble dekket av foreningens midler alene. Aldershemmet hadde 8 værelser for eldre, pikværelse og 2 rom for betjeningen. Det hadde plass 18 eldre, og ble bestyrt av Frelsesarmeen (1.332).

1920 – Skolen fra 1896 hadde blitt for liten, så nå ble det nødvendig å leie lokaler rundt i byen (1.317).

1920 – Honningsvåg og Nordvågen gikk under hhv Søndre Honningsvåg og Nordre Honningsvåg frem til 1920-årene (1.277)

Værvarsling for kysten nord for Bodø kom i 1920 (1.291).

1921 – Tuberkulosehjemmet bygd ferdig, og innviet i 1921. Det hadde 7 sykerom, pikeværelse og søsterværelse. Det var innlagt vann og kloakk, og hadde bad. Tuberkulosehjemme kom på 173.000 og foreninga selv bidro med 23.000 kroner. (1.331).

1921 – Vannverket i Elvedalen stod ferdig i 1921 (1.319).

1921 – Det norske Baptistsamfunns fiskerhjem stod ferdig og ble innviet i 1921.

1921 – Kvinneforeningen tilsluttet Den Indre Sjømannsmisjon ble stiftet i 1921, og det skulle komme til medføre at det fra i 1928 av ble drevet fiskerhjem i Honningsvåg i vårsesongene (1.331).

FOTO

Storbukt etter 1924 – Utsnitt fra et bilde fra Mittet / Nasjonalbiblioteket

1921 – Søren Emil Nielsens mekaniske verksted, etablert i 1921, det hvite bygget midt i bukta (?).

1922 – Waldemar Larsen blir innvalgt på Stortinget i 1922 (1.268).

1923 – Vannmangel i Honningvåg vinteren 1923/24 fordi Vannverket i Tokleelven fungerte for dårlig (1.319).

1924 – Nordvågveien stod ferdig i 1924 (1.300).

1925 – Veien mot Kobbhola ble fullført i 1925. Da den ble planlagt, noen år før, anslo man at det ville komme på femti tusen å bygge den. Veien skulle ha ei bredde på 4 meter og ei lengde på noe over to kilometer (1.305).

1925 – Det kommer omkring 150 trålere innom Honningsvåg, et antall som er i ferd med å øke betraktelig (?).

1926 – Honningsvåg transportarbeiderforrning stiftet15- februar 1926 (1.325).

1927-1930 – Banklinefisket kommer i gang, og det blir problemer for fiskerne på grunn av de mange trålerne som drifter i det samme området (1.354).

1927  – Nils Øritsland kom som sogneprest til Honningsvåg i 1927 og ble her frem til 1936, nesten ti år. Øritsland syntes mange hadde et mangelfullt kosthold: fisk, brød, margarin, havresuppe og kaffe, lite poteter og ikke frukt (1.418).  – Ny distriktslege i Kjelvik, Harald Borgersen kommer til Honningsvåg i 1927 og ble deretter, i 1936 også fylkeslege i Finnmark, med bopel i  Honningsvåg (1.417).

1928 – Dampskipskaia bygd ferdig i 1928 (1.278).

1928 – Det er ti drosjesjåfører på Magerøya i 1928, ingen av dem med bevilgninger. Ordninga som til da hadde kommet, var at den som hadde bil, og ville kjøre for betaling, fikk tillatelse mot å betale 50 kroner og dermed få et skilt å plassere i ruta foran (1.379).

1929 – Den nye skolen i Honningsvåg kom i 1929, da den gamle skolen fra 1896 for lengst hadde blitt for liten, så liten at man måtte leierom omkring i byen for å holde skole (1.317).

1931 – Det kom fyrlykt på Klubbskjæret i 1931 (1.310).

1932 – Sykestua i Honningsvåg stod ferdig.

1933 – Honningsvåg losforening opprettet (1.276).

1933 – Timelønna for dem som arbeidet på veien til Kamøyvær lå på 40 øre, men det året krevde de å få 70 øre timen (1.390).

FOTO

Helnes på et bilde fra førkrigstida

1934 – Karl Jørgensen, som for egne midler holder Nordvågveien åpen om vintrene, vil at kommunen skal overta ansvaret (1.379).

1934 – Det kommer omtrent 12.000 turister til Nordkapp i tida rundt 1934 (1.383).

1935 – Honningsvåg havnestyre ville ha bygd vannledning nrd til Dampskipskaia (1.373) +  Å få gitt Honningsvåg byrettigheter var omdiskutert i tida omkring 1935 (1.275).

(1936 – Hurtigruta fikk daglige anløp (1.307).

1936 – Odd Lothe blir i 1936 den nye presten i Nordkapp menighet (1.461).

1937 – Waldemar Larsens fiskebruk i Kamøyvær ble lagt ned i 1937 (1.393).

1937 – Kommunen tar ansvaret for å holde veien mellom Honningsvåg og Nordvågen åpen om vintrene, og overtar Jørgensens snøplog (1.379).

1938 – Det kommer så mange som 3.726 trålere innom Honningsvåg det året, de fleste i november, desember og januar, nesten 500 i hver av de tre månedene (1.353).

1938 – Tuberkulosehjemmet ble utvidet i 1938 slik at det ble plass til 40 pasienter (332).

1939 – Arbeidsledighetstrygd ble innført 1. januar 1939 (7.28)

Nils og Harald Brynjulfsen kjøpte Waldemar Larsens fiskebruk i Kamøyvær i 1939 (1.393).

Det kommer 2.202 trålere innom Honningsvåg i løpet av 1939, nesten 500 i januar (1.353).

1942  – Presten, Odd Lothe, blir i 1942 avsatt og forvist av den nazistiske ledelsen i kommunen. Lothe hadde kommet til kommunen i 1936.

1945 – Omkring den 10. juni, åtte måneder etter at den siste båten med flyktninger hadde forlatt Honningsvåg, kom de første nordover igjen.

1945 – Allerede i august 1945 kom de første sendingene med bygningsmaterialer.

1946 – Brødrene Isaksens slipp i Storbukt stod ferdig. Losstasjonen flyttet fra Nordvågen/Vestersida til Honningsvåg  (1.276)

1947 – Gerhard Voldnes hadde fått bygd opp igjen det som før brenninga var Honningsvåg guanofabrikk. Nå fikk den navnet Sifi, Sild og fiskeindustri A/S, og var ferdig til å sette i gang produksjonen det året.

1950 – Man hadde fått satt opp mer enn fire hundre boliger og 16 fjøs. Navnet på kommunen blir Nordkapp kommune fra 1.juni 1950 (1.461).

1951 – Fire mils fiskerigrense ble innført i 1951, og 12 mils fiskerigrense ti år etter. (1.472).

1954 – Honningsvåg skole, Storbukt skole og Gjesvær skole stod ferdige i 1954.

1954 – Navnet Nordkapp menighet blir Nordkapp sokneprestembete og presten blir Soknepresten i Nordkapp fra 1. januar 1954 (1.461).

1954 – Honningsvåg kirkeforening blir i 1954 det nye navnet på Læserforningen (1.330). Alt av skolebygging som stod ferdig det året hadde kostet kommunen, sammenlagt, 2,8 millioner, kan vi lese i Finmarksposten fra 13. november 1954,

1955 – Bygging av rådhuset i Honningsvåg kom i gang året etter at skolen var ferdig og tatt i bruk.

1957 – Rådhuset i Honningsvåg stod ferdig i 1957.

1958 – Servicekaiene for fiskeflåten, den første var bygd ferdig i 1958, den tredje var ferdig i 1961, kilde er?
1961 – Det ble innført 12 mils fiskerigrense i 1961, ti år etter at den 4 mils fiskerigrensen bli innført (1.472).

1962 – Fergeforbindelse mellom Honningsvåg og Russenes ble opprettet da M/S Tanahorn ble satt i drift og begge fergeleiene stod klare i 1962 (1.484).

1962 – Kjelvik får elektrisk strøm, men for sent. De som hadde kommet tilbake hadde flyttet derfra igjen. Man hadde manglet både strømforsyning og vanntilførsel, molo og vei (1.468).

1962 – Norfi, Nordkapp fiskeindustri A/S, står ferdig og klar til produksjon i 1961, i Kobbhola, med firma Odd Berg, i Tromsø som eier.

1963 Utvidelsen av Honningsvåg skole fullført i 1963.

1967 – Folketallet i Nordkapp er på sitt høyeste i 1967, med fem og et halvt tusen innbyggere, på en nær (1.489).

1968 – Sarnes er i 1988 er stedet fraflyttet sted (1.488).

1973 – Problemet med manglende vannforsyning i Honningsvåg ble løst i 1973 da Skipsfjordvassdraget ble demmet opp og kabel ble lagt på bunnen i Skipsfjord (1.477).

Honningsvåg i 1975 – Foto: Terje Cock Svane

1975 – Anlegget som gikk under navnet Fiskerihavna er under utbygging, og fergene legger fremdeles til inne på vågen. Slik som på bildet, tok Honningsvåg seg også ut i det året bildet over ble tatt.

1977 – Det ble i 1977 innført 200 mils økonomisk sone. Da de mange utenlandske trålerne uteble, var resultatet at etterspørselen etter leveringa av olje, og kull gikk ned dramatisk. Havnekassen tapte inntekter. Det samme gjorde de som natt og dag hadde stått for reparasjoner når trålerne trengte det. De ble uten den slags arbeid. Det som videre skjedde, var at «losyrket nærmest ble radert ut i Honningsvåg» (1.472).

1977 – Flyplassen stod inne i Nordmanset stod ferdig til bruk i 1977.

1977 – Fergeleiet i Kåfjord var klar til bruk i 1977.

1977 – Gjesværveien stod ferdig og klar til bruk i 1977 (1.484).

FOTO

Fra flyplassen i Honningsvåg – Foto: Terje Cock Svane

1981 – Clemet Johnsenbruket solgt til A/S Honningsvågbruket der Nordkapp Sparebank ble hovedaksjonær. Det ble stopp i fiskemottak her da, og man skal i stedet forsyne fiskeflåten med egnet line, og Finotro-anlegget i Storbukt med fisk (2.8).

1981 – Kystverket offisielt åpnet (2.10).

1981 – Bjarne Holst kom med Nordkapp-platten (2.29).

1981 – Grand Hotell solgt til SAS Nordkapp Hotell (2.8).

1982 – Årbok for Nordkapp kom med sin første utgave i 1982 (81.3).

1982 – Fiskernes Bank A/S gikk i gang med bygginga av sitt bankbygg på Dampskipskaia.

1984 – Gjesvær med den vestlige delen av Magrerøya, og med ei befolkning 244 året før, blir 1. januar 1984 inkludert i Nordkapp kommune (1.461).

1986 – Nordkapp fiskeindustri a/s, Norfi i Kobbhola holdt det gående tili 1986. Årsaken var mangel på råstoff.

1990 – Honningsvåg har et innbyggertall på i 1990 på 2.880 innbyggere (8.132).

1990 – Nordkapp har et innbyggertall i 1990 på 3.984 innbyggere (8.132).

1991.1 – Cape Fish A/S med Stofi, Storbukt Fiskeindustri A/S kom in1991

1991.2 – Sild og fiskeindustri a/s i Storbukt, Sifi, og ble slått konkurs i 1991. Årsaken var mangel på råstoff.

2022 – Nordkapp har et innbyggertall i 2022 på 2.947 (snl.no).

2023 – Honningsvåg har et innbyggertall i 2023 på 2.245 (snl.no).

Sist oppdatert  mandag 3. juni 2024 

Noter:

1) Richter Hansen, Einar 1990 – 2) Årbok for Nordkapp 1981 – 3) Nordrå, Olav – 4) Ellingsen 2004 – 5) Simonsen 1930 – 6) Årbok for Nordkapp 2012 – 7) Kvannmo, Hanna 1990 – 8) Brox, Ottar 1) Ustvedt, Yngvar 1985.85) 12) Bottolfsen, Øystein 1990

HOME   BACK