Kapitlet & Artiklene & Bildene

De eldste spor etter mennesker i Norge, har så langt blitt funnet i på Magerøya i Nordkapp. Som vi kan se på kartet, ligger Magerøya i Arktis. Det gjør hele Nordkapp kommune og deler av Finnmarkskysten, kanskje helt øst til Vardø.

Historikeren, Einar Niemi, skrev i boken «Finnmark» som kom i 1979, lenge før de eldste spor etter mennesker i Norge ble funnet på Magerøya i 1993, at folket som levde her, kan ha levd under de samme betingelsene som i inuitter, grønlendere, samojeder og nordlige folk i Øst-Sibir.

Leveforholdene har ikke vært enkle her heller, men som andre folk ved iskanten har også de hatt somre med bar mark. De har ikke bare hatt fisken i havet, kanskje også i elver, sel og hval, fugler, fuglefjell og egg, alt dette til føde, men også klær av skinn. Som mange steder ellers, har det vært en kamp for tilværelsen. 

Funnene på Magerøya i 1993, viser at det allerede for 10.300 år siden var noen som holdt til på Sarnes, på Magerøya. Boplassen ligger et godt stykke over dagens flomål, 28 meter over, på et eid.

Et kart fra Stonehouse 1976

Finnmarkskysten har det vært et bruksområde, først for samer, etter hvert har også for håløyger  trukket nordover og slått seg ned.

Torskefiskeriene Torsk hadde allerede først på 1100-tallet blitt en viktig handelsvare i Lofoten. Da det ute i Europa begynte å bli etterspørsel etter fisk tidlig på 1200-tallet ble fisk en viktig eksportvare.

Hanseatene med sine handelsforbindelser i Nordsjøområdet og i Østersjøen, kom til Bergen på 1300-tallet. De var ute etter fisk, også fisk fra det nordligste Norge.

Så kom det kirker lenger og lenger opp mot nord. Det kom kirke i Tromsø i 1250. Så langt øst som til Vardø, langt innnfor grensen opp mot der hedningene bodde, folk med helt andre religiøse oppfatninger, ble det også satt opp ei lita kirke. Det var kirka i Vardø. Den mener man å vite, kom i 1309.

Bygginga av kirka der, og ei festning, hadde blitt satt i gang av kong Håkon V Magnus. Begge skulle de markere Norges grense mot øst.

Siden Vardøhus len da hadde blitt lagt under Trondhjems amt, kom erkebiskop Jørund i Nidaros, den lange veien dit, for å innvie kirka.

Når behovet for fisk var der, og det dermed ble avsetning for den, begynte det å komme folk sørfra og bosatte seg i nord.

Koloniseringa av Finnmarkskysten kom i gang i tida mellom 1250 og 1350, er det mye som tyder på, får vi vite. Når det først og fremst var ute på øyende folk bosatte seg, var det for å komme nærmest mulig fiskeplassene. Slik la fisken grunnlaget for en norsk bosetting på kysten av Finnmark.

Allerede for 10.300 år siden, kan det ha bodd mennesker på Magerøya, er det mye som kan tyde på. De kan ha hatt tilhold her i deler av den istida som tok slutt for 8.500 år siden.

Magerøya har vært et sentralt sted på Finnmarkskysten. Ifølge historikeren Einar Richter Hansen, blir det antatt at den nåværende norske befolkninga her har sine røtter fra 1200-tallet. 

Kirke Og i det området som skulle bli Nordkapp kommune, lå det fem kirker i 1589, skriver Einar Richter Hansen. I avisen «Vestfinnmarken» fra oktober 1930, skriver redaktøren, Olaf  Simonsen, at «Allerede fra gammel tid er Kjelvik fiskevær kjendt som kirke- og handelssted.»

Han skriver at «Kjelvik var i 1589 eget prestegjeld med tre kirker: nemlig hovedkirken i Kjelvik og annekskirker i Opnan og Helnes (Helganes), senere blev der også bygget annekskirker i Måsøy, Skarsvåg og Sværholt.»

Videre skriver han at «I 1593 berettes det, at prestegjeldet omfattet følgende steder: Kjelvik – Honningsvåg – Altsula – Ballhopen og Sværholt. Opnan og Helnes var da tillagt Tunes prestegjeld».

Folketallet Ved begynnelsen av 1600-tallet bodde det omtrent 3-4.000 mennesker i Finnmark. Det var mindre enn én prosent av Norges befolkning.

Kjelvik, det lille fiskeværet yttest mot nord-øst ute på Magerøya, ser vi, slik det var den gang det ennå bodde folk der. – Foto fra Nordkappmuseet

Sist endret fredag 18. februar 2026, med kilder som

• Lillehammer, Arvid, (1994) Aschehougs Norgeshistorie, Bind 1, Fra jeger til bonde – inntil 800 e. Kr, Oslo
• Med kart over en del av Arktis, fra Stonehouse, Bernhard (1976) LIV I NORD – dyr og planter i polarstrøkene, A-forlaget A.s, Oslo

HOME  BACK