Kunnskap endrer alt

Carina Nilstun skriver i artikkelen «fiksjon» i Store norske leksikon 8. mai 2018, at «Fiksjoner betyr innbildning eller påfunn». Elen Zickfelt skriver i Lille norske leksikon 13. desember 2023 under «fiksjon» at «Fiksjon er noe som er funnet på. Ordet blir brukt om oppdiktede historier, både innen litteratur, teater og film. Skjønnlitteratur er for eksempel fiksjon.» Ser vi på begrepet skjønnlitteratur, kan vi se hva Cristine Hamm skriver i Store norske leksikon: «Skjønnlitteratur er litteratur som er oppdiktet, som har estetisk verdi eller underholdningsverdi.»

Når jeg har kommet frem til at sagn, eventyr, noveller og romaner som fiksjon kan sidestilles med religion, er det fordi jeg opplever som her er listet opp som det.

Når vi leser fiksjon, er vi innforstått med at det skal leses som det, og ikke som fakta. Da vet vi at det vi leser ikke skal bli tatt bokstavlig. Når vi engasjerer oss i en religiøs menighet, vet mange, men tydeligvis ikke alle, at de har innvolvert seg i en fiktiv, om enn i en reell sammenheng.

Hva bruker vi da fiksjonen til?

Når vi leser fiksjon og når vi tar del deltar i religiøse handlinger, gjør vi det fordi vi har glede og nytte av det, selv om vi er klar over at det i bunn og grunn er fantasi.

Romanen for eksempel, kan vi underholde oss med, glede oss over under lesingen, samtidig som vi opplever og lærer. Vi kan bli, og blir, kjent med andre menneskers liv og skjebne.

Religionen kan bidra med mye av det samme. Vi møter medmennesker i glede og sorg, opplever og lærer om liver og tilværelsen på godt og ondt. Av det som står i boka, og av det presten tar opp i sin preken, skal vi forstå hva som er av det gode, og hva som er av det onde. Målet er at vi, når vi lukker boka, og når vi går ut av kirka, skal ha fått i inspirasjon til å gå ut å tjene Herren, enten han er fiktiv eller virkelig.

Overskrifta er fiksjon, i en filmsammenheng. Fiksjonsfilmer jo gjerne laget over en roman, i det minste inspirert av romanen. Altså har vi å gjøre med fiksjonsfilm i tillegg til den fiktive romanen.

Så er da spørsmålet om hvor enige vi er om at religion er fiksjon.

Det som taler for, er naturligvis det vi skjønner uten videre. Det er lenge siden vi trodde at jorda var flat og at Jesus fór opp til Himmelen for så, bokstavlig talt å komme tilbake. Det blir, riktig nok, fortalt at han skulle komme tilbake i form av Den hellige ånd. Den fikk, mennesker i følge fortellinga, på pinsedag, og vi andre skal få den i det vi blir døpt. Og Jesus sa jo at disiplene skulle lære dem å holde alt det han hadde befalt, og at han skulle være med dem alle dager inntil verdens ende. – Det er fiksjon, oppmuntring til disiplene og til dem som velger å følge ham, fiksjon eller ei.

Det som taler mot oppfatninga om at religion er fiksjon, må vel være at det ikke spiller noen rolle, for religionen blir sett på som så viktig at vi ikke under noen omstendighet vil gå med på at vi har å gjøre ned innbildning eller fantasi.

Skrevet i sin helhet torsdag 4. juli 2024