Kapitlet & Artiklene & Bildene

Nordvågen var ubebodd i tida mellom 1825 til 1841. Det finnes i alle fall ingen belegg for at noen bodde her da, skriver Einar Richter Hansen. Det var først i 1843 det kom folk hit. Da er en Peder Josefsen her å finne, og ikke lenge etter har fire fem andre kommet til.  

Da man i tida rundt 1880 hadde fått ryddet en gangsti, mellom Honningsvåg og Nordvågen, gikk det lang tid før man begynte å tenke på en ordentlig vei, større var ikke behovet. Bil var det ingen som hadde. I 1891 søkte kommunestyret om å få bygd en kjørevei på den samme strekning som gangstien hadde kommet. Samtidig med det, ville man også få anrettet en gangsti mellom Nordvågen og Kjelvik.

En godværsdag i Nordvågen i førkrigstida – Foto: Samuli Paulaharju

Det gikk seks år, så i 1897 kom man i gang med bygginga. Fem år senere, i 1902, hadde man kommet frem til Vestersida. Da hadde Magerøya fått den første kjørbare veien i kommunen. Fartsgrensen hadde i 1899 vært på 15 km/t og var det vel ennå.

Den veien som hadde blitt bygd til Nordvågen, den hadde ikke blitt den fiskeværsveien folk ville ha. Den gikk ikke gjennom bebyggelsen, så i 1914 ble det søkt om forlengelse. Det kom bevilgninger, og om sider hadde veien blitt bygd ferdig slik man ville ha den, men det var ikke før i 1924. Da hadde det gått nesten tredve år fra bygginga begynte i 1897, men nå var veien der, og nå kunne man kjøre gjennom Honningsvåg og helt innover til Nordmanset.

Så kom den første bussruta. Det var Karl Jørgensen som gikk i gang med den. Jørgensen hadde kommet til Honningsvåg allerede i 1934, skriver Mona Høyen, og han var det som begynte med bussrute mellom Honningsvåg og Nordvågen. Jørgensen tok også initiativ overfor kommunen om midler til å få brøytet veien om vintrene. De første bevilgningene fra kommunen kom i 1937. Det ble bevilget penger til innkjøp av snøplog. Denne tok Jørgensen i bruk, for i alle fall å få holdt veien åpen for at bussruta frem og tilbake til Nordvågen skulle kunne holdes i gang året rundt.

Det var etter 1860, man begynte å skille mellom Honningsvåg og Nordvågen. Man begynte å kalle dem for hhv Søndre- og Nordre Honningsvåg, ikke bare Honningsvåg. Fra 1865 begynner man å skille mellom Honningsvåg og Nordvågen også under folketellingene. Det skulle likevel gå mange år før bruken av Honningsvåg og Nordvågen ble vanlig, så henholdsvis Søndre Honningsvåg og Nordre Honningsvåg forble, på folkemunne, navnene helt frem til i 1920-årene.

Publisert på ny mandag 20. mai 2024 med kildene

• Hansen, Einar Richter (1990) Nordkapp – en fiskerikommune fra de eldste tider til i dag Nordkapp kommune, Honningsvåg
• Høyen, Mona (2008) «Jeg velger meg bilder fra billedarkivet», Årbok for Nordkapp 2008, Honningsvåg

HOME  BACK