Molobygging i etterkrigstida – Moloen vi ser på bildet nedenfor, ble påbegynt i tida rundt 1957. Før de gikk i gang med den, kunne vi gå ut på neset der, og gjennom det klare vannet beundre den grønne sandbotnen og speide etter flydre og andre fisker. En dag kom de med kompressorer og maskiner som kunne bore i fjell.

Slik tok den seg ut i landskapet, moloen som ble stikende ut for å skjerme litt mot bølgene ved Finotro-kaia inne i Storbukt. — Foto: Bernt Arild Liland

Før det lille fjellet ble sprengt i stykker, fjernet, brukt som materiale og spredt utover havet, var vi der rett som det var der og lekte. mange av oss fikk som barn være med der når det ble feiret sommersolhverv eller Sankt Hans-aften. Da ble bålet fyrt opp, pølser spiddet og grillet og brusflaskene og kjekspakkene åpnet. Til og med trekkpillkofferten ble åpnet og det ble spilt gamle, for oss barn, nye melodier. Noen av oss små visste sikkert ikke riktig hvorfor denne feiringa, men vi fikk se hva og hvordan.

Det gikk flere år fra vi begynte å høre boremaskinene, kompressoren og de første sprengningene til moloen stod ferdig. At arbeidet pågikk kunne vi høre dagen lang, utover vinteren mens det stod på. Var vi i nærheten, kunne vi også se en mann med det røde flagget kommme oppover stien, og oppe på veien vifte med flagget og med kraftig, grov røst rope ut: «Varsko her! Fyr var det her!» Ja, det var som om de sang: «Vaaarskoo hæær»! Fyyyr var det hæær!» Så hørte vi smellet og regnet med at de store, sammenbundne risbuskene som de hadde lagt over berget hadde løftet seg i det berget ble sprengt i stykker.

Det ble jobbet med moloutbygginga bare enkelte vintre, som sysselsettingsarbeid når det ellers var smått med arbeid. I den første tida hadde de ikke bare en stor, men en svær kran, boltet med sterke vaiere til bergene rundt. Med den løftet de store steinblokker opp på vogna som gikk på jernbanesviller.

Etter at en vinterarbeidsperioden var over, ble den svære kranen fjernet. Da var den vinterens skippertak unnagjort, og årets sysselsettingspenger brukt opp. Etter et år eller to uten at det skjedde noe mer med berget de skulle bruke som fyllmasse, gikk de i gang igjen. Nå kom de med en adskillig mindre, men kanskje mer moderne kran, og transportmateriell av mindre format. Og moloen ble ferdig, etter noen år, slik den fremstår på bildet over. Til slutt kom det ei fyrløkt der ytterst ute.

HOME

HOME

Aksel og Olufine Lindset hadde stukket seg bort sammen med barna, i stedet for å la seg evakuere. Fra Nordvågen hadde de satt kursen over til Rekvika på den andre sida av Porsangerfjorden. Med sin lille motorbåt la de i vei ut fra Nordvågen, like før de ble beordret å evakuere sammen med de andre.

Fra Rekvika kunne de se  skipstrafikken, og de kunne se når både Nordvågen og Honningsvåg ble satt i brann. Tyskerne begynte å brenninga i november. De kunne følge med på det som gikk for seg til langt ut i desember 1944. Da hadde alle innbyggerne som krigsmakta fikk tak i blitt deportert for lengst.

Gammen i Rekvika som de fikk satt i stand så familien hadde et sted å bo – Foto: Roald Grimsø

Den 12. november kunne de se at Nordvågen sto i brann, og nesten fjorten dager etter, den 24. november så de at det hadde begynt å brenne i Honningsvåg. De så da at det steg opp røyk fra Vågen og fra Klubben.

Aksel Lindseth førte dagbok, og noterte den 13. desember i den at Juldagsneset stod i brann. Det var først mandag den 18. desember han så, og noterte, at den store brannen i Honningsvåg var satt i gang. Da han så at hele Vågen sto i brann, forstod han at også oljetanken på Klubben hadde tatt fyr.

Den siste natta de hadde hørt dundringen over havet, var natt til lørdag den 23. desember, og da var det vindstille. Helt frem til 22. desember holdt de på. Julaften, søndag den 24. hadde flammene om sider sloknet, det var ikke mer å se, skriver Lindseth i dagboken.

Evakueringstid  – home

Andre verdenskrig som ikke går for å være noe entydig begrep, blir det sagt, begynte i Norge den 9. april 1940. Sett fra lenger sør i Europa, begynte den andre verdenskrig 1. september 1939 da Tyskland gikk til angrep på Polen. Med kinesiske og japanske øyne, begynte denne krigen allerede i 1937 da Japan gikk til angrep på Kina. I 1941 ble den japansk-kinesiske krigen en del av den andre verdenskrig. Den andre verdenskrig i Europa sluttet den 8. mai, mens den i det fjerne østen fortsatte frem til den 15. august 1945.

Krigen kommer hit

Da tyskerne den 9. april 1940 gikk til angrep på Norge, viste de liten interesse for Finnmark. Det var først da innledninga til angrepet på Sovjet kom i 1941 at de begynte å sende krigsutstyr og store troppestyrker til Finnmark. Den nye Ishavsfronten skulle bygges opp, og de gikk i gang med å sette opp kanonstillinger og befestningsanlegg. Da tyskerne kom til kommunen, kom de først med noen få soldater, så flere. Honningsvåg og området rundt ble viktig for tyskernes forsvar, men også for angrepet mot Russland. Det ble bygd flere kanonstillinger i og omkring Honningsvåg, og det kom store ladninger med krigsutstyr hit. Honningsvåg ble omlastingshavn for tyskerne. Materiell ble sendt videre herfra til Kirkenes med mindre skip.

På det meste var det stasjonert 700 tyske soldater i kommunen. De skulle bemanne tyskernes forsvarsanlegg. Man skulle forsvare Honningsvåg mot angrep via Skipsfjorden. Inne i Valan ble det bygd kanonstillinger. Det ble bygd kanonstilling på berget der moloen i Løkkebukta siden kom, og ute på Juldagsneset. På Porsangneset var et av forsvarsanleggene som skulle holde kontroll over innløpet til Porsangerfjorden og Magerøysundet.

Men, vi må se på Honningsvåg, for å få et inntrykk av hvordan fiskeværet var, lenge før så mange hadde hørt om diktatoren Adolf Hitler og situasjonen i Tyskland etter at krigen, etter at første verdenskrig var over.

Det er Honningsvåg før 1921. Slik tok litt av byens sentrum seg ut mot øst tok tjue år før krigen kom hit. Baptistenes fiskerhjem hadde ikke kommet, heller ikke Kysthospitalet, også omtalt som Tuberkulosehjemmet. Begge kom i 1921. – Foto: Mittet kortforlag

Den nye skolen i Honninhsvåg hadde ikke blitt bygd ennå, da bildet over ble tatt. Den kom i 1929, og var helt ny, bare et ti-år tidligere. Da så de tyske soldatene kom, ble den rekvirert og tatt i bruk til kasserne. Skolebarna måtte igjen ut i byen og ha skole i kjellere og i ulike forsamlingslokaler, slik det hadde blitt da den gamle skolen ble for liten til den sterkt økende folkemengden. Nå ble baptistenes Betania igjen tatt i bruk som skole, og flere andre lokaler i byen. Tyskerne tok også aldershjemmet i bruk i 1942, og beboerne der ble flyttet til Repvåg.

KRIG OG KRIGSTID – HOME