1200 – Det var på 1200-tallet begynte Kyst-Finnmark å bli befolket sørfra (1).

1349 – Da Svartedauden, eller «Den store mannedøden» kom til Norge i 1349, ble området som siden kom til å bli Troms og Finnmark spart. Pesten stoppet før den kom så langt nord (1).

1385 – Honningsvåg blir for første gang nevnt i et dokument i 1385 (erh..).

1500 – Hele 3 av de 5 kjente stedene i Finnmark på 1500-tallet lå på Magerøya, Gjesvær, Honningsvåg og Helnes (1.40).

1520 – Skattemantallet viste at det i 1520  var 83 skatteytere på Magerøya (?).

1589 – Fem av Finnmarks 17 kirker lå på Magerøya i 1589. Det var kirke i Kjelvik, men også på Helnes, i Opnan, på Tunes og på Stappen i 1589 (?).

1690 – Folketallet i fiskeværet Kjelvik lå på sitt høyeste i tida omkring 1690, med 60 husholdninger. Dermed  blir folketallet beregnet til å ha vært på omkring 300 når hver familie i snitt er på fem (!).

1717 – Folketallet i fiskeværet Kjelvik hadde i følge Thomasvon Westen, i 1717 bare var et par tre fattige familier. Det skulle tilsi omkring åtte-ni mennesker ().

1736 – Kirkelig konfirmasjon ble innført i 1736.

1739/41 – Obligatorisk skole ble innført i Danmark-Norge i 1939/41.

1750 – Fiskeværet Kjelvik hadde både prest, fogd, lensmann, klokker og flere håndverkere hadde i 1750. Så ble stedet rammet av nedgang da mange av dem flyttet til de ytre delene av Porsanger, og til Lille Tamsøy (?).

1759 – Kistrand ble nå på ny annekssogn under Kjelvik fra 1759 (?).

1760 – En koppeepidemi «med voldsom økning i dødeligheten» rammet Kjelvik og Kistrand i 1760-årene (1.137).

1764 – Kirkebøkene går ikke lenger tilbake enn til 1764 (1.152).

1767 – En kraftig koppeepedemi kom til Kjelvik og Kistrand sogn i 1767 (1.153).

1769 – Folketallet i Kjelvik sogn i 1769 var på 244 det året den første folketellinga i landet ble gjennomført, ei folketelling som bare ga opplysing om tallet på innbyggere, og ingen navn ble oppført (1.150).

1790 – Tingene i tida omkring 1790 hadde ikke lenger den betydning som de hadde hatt som rettsinnstans. De ble nå hovedsakelig brukt for å orientere befolkninga om nye lover og kongelige anordninger (6.10).

1793 – Nedgangen i folketallet i fiskeværet Kjelvik, medførte at Kjelvik hovedsogn ble annekssogn under Kistrand (Porsanger) i 1793. Kirka i Kjelvik ble flyttet til Kistrand, og presten med  (1.123) (1.155) (6.10).

1789 – Handelen i Finnmark ble frigitt i 1789, og da var det fristende for handelsfolk å satse på Finnmark, skriver Einar Richter Hansen (1.214).

1801 – Ved folketellinga i 1801, var da 214 innbyggere i Kjelvik sogn, og hver innbygger ble påført med navn (1.150).

• Hele 53% av den befolkninga som den gang bodde i det som i dag utgjør Nordkapp kommunes område, bortsett fra Gjesvær, hadde flyttet inn til fastlandet.

1802 – Det kom flere epidemier, og en av dem kom i 1802, og medførte flere dødsfall (1.153).

1803 – Nordkapp kommune lå under det som da var Trondheim stift, et stift som til 1803 omfattet hele Norge nord for Dovre (15).

1804 – Nordlandene og Finmarken blir eget bispedømme, utskilt fra Trondhjems Stift, et bispedømme som hadde bestått i 700 år, og nå delt i to, som det store Kistrand herred nå ble underlagt (4.25).

1810 En epidemi kom i 1810 og førte med seg flere dødsfall i Kjelvik og Kistrand sogn (1.153).

1815 – Kjelvik sogns befolkning tellet 106 i 1815 (1.151).

1825 – Hele tre fjerdedeler av Kjelvik sogns befolkning, eller 75% av den, holdt i 1825 til på fastlandsia (?)

• Kjelvik sogns befolkning teller 151 i 1825 (1.151).

1826 – Grensen mot Russland ble fastsatt i 1826.

1837 – Lov om Formannskaber i Kjøbstæderne og Lov om Formandskaber paa landet blir vedtatt 14. januar 1837, i ei tid da Senjen og Tromsø fogderier fremdeles er en del av Finmarkens amt (1.32) (2.54-60).

1841 – En koppidemi rammet, og distriktslegen skrev at han ikke kunne nå dem sombodde lengst unna (1.204). Epidemiene som varte frem til 1841 medførte så mange dødsfall at 8 av 10 skjedde på grunn av koppeepidemien .1.153).

1844 – Det kom forslag om å avløse den offentlige fattighjelpen med en lovpålagt forsikring for de mindre bemidlede i 1844. Det fikk ikke tilslutning i Stortinget.

1839 – Kjelvik blir et eget sogn i Kistrand kommune i 1839, ved innføringa av lokalt selvstyre, en kommune som omfattet det som i dag er Karasjok, Kautokeino, Nordkapp og Porsanger (1.181 og 12. xxx)

1853 – Dampskipet «Gyller» ble i 1853 satt inn i en 14-daglig rute mellom Tromsø og Vadsø, i tidsrommet fra 21. april til 4. september, først og fremst på grunn av den nødvendige postgangen. Skipet tok også med passasjerer, men ikke mye annen last enn det som var av postforsendelser.

• Kjelvik og Repvåg får anløp av dampbåten som går mellom Tromsø og Vadsø (1.251).

1854 – Under vårtorskefisket i 1854 var det i hele kommunen til sammen 240 deltakere, mest tilreisende, og antallet var sterkt stigende utover årene.

1856 – Karesius Løkke (1831-1904) kom til Honningsvåg på fiske i 1856 skriver i Olivia Løkke (1.219).

1859 – Kjelvik blir en del av Måsøy legedistrikt fra 1859, og det kom eget sykehus der i ti år etter. Først i 1914 ble Kjelvik et eget legedistrikt (1.204).

1860 – Folketallet i Honningsvåg og Nordvågen hadde begynt å ta seg opp, så smått i tida omkring 1860, men fremdeles bodde hele 60% av kommunens befolkning på fastlandet (6.14).

En godværsdag i Nordvågen i førkrigstida – Foto: Samuli Paulaharju

Det var i tida omkring 1860 folk begynte å skille mellom Nordvågen og Honningsvåg, ved å kalle dem stedene for henholdsvis Nordre Honningsvåg, nå Nordvågen og Søndre Honningsvåg, nå altså Honningsvåg (1).

Det hadde den gjort helt fra den tida omkring 1801 og utover mot 1825 da henholdsvis 60% og 75% hadde slått seg ned på fastlandsida (6.10).

1860 At kommunens befolkning økte, kan vi se i forhold til de faktum at i Finnmark ble folketallet fordoble i løpet av de fire-fem ti-årene fra 1860 og utover, i ei tid da flesteparten av de 800.000 nordmenn som dro til Amerika forlot landet. Befolkninga i Finnmark økte i denne perioden på omkring 45 år fra 16 tusen til 32 tusen (Balsvik 1989).

Mange steder hadde det vært det mangel på jord å dyrke, og det var ofte ikke mer jord å dele. Slik var det i Norge, og slik var det i Finland. Både nordmenn og finner kom nordover, og folk fra det svenske Lappland. Av nordmennene kom de fleste fra Trøndelag og Nordland, men også fra lenger sør enn det, både fra Vest-Norge og fra Øst-Norge.

1861 – Formannskapslovene kom i 1837, men det skulle enda gå noen år før Kjelvik annekssogn i vedtak av 18. mars 1861 ble utskilt fra Kistrand (Porsanger), og blir et formannsdistrikt med ordfører, formannskap og representantskap, det vi i dag kaller kommune, og som i en lang periode ble kalt herred.

• Formannskapet og representantskapet, altså det første kommunestyret, i Nordkapp, ble valgt på vårtinget den 21. juni i 1861, på Repvåg, det viktigste handelstedet den gang. Det skjedde i separate valg, et valg av formannskap, og et nytt valg av representantskap (6.10).

• Da det første kommunestyremøtet i Kjelvik ble avholdt den dagen, 21. juni 1861, hadde man bare én sak på dagsordenen. Det var å få valgt medlemmer til skolekommisjonen.

• Antallet beboere i det som nå blir forløperen til Nordkapp kommuine, Kjelvik formannskapsdistrikt, hadde i 1861 omkring 300 beboere.

• Honinningsvåg hadde den gang, i 1861, bare 161 beboere.

• Etter at formannskapslovene kom, fortsatte man med en skolekommisjon og en fattigkommisjon. Så befolkninga måtte betale skatt til tre institusjoner, den tredje var kommunekassen. Slik var det helt til i 1882 (6.10).

• Den kirkelige delen blir samtidig lagt under Måsøy prestegjeld (2.6).

1863 – Undervårtorskefisket i 1863 var det i hele kommunen 300 mann som deltok (1.220).

1865 – Det var på fastlandsida folketallet var størst i 1865, hele 70 % av ei befolkning bodde der da (1.262).

1866 – Kommunestyremøtene ble i 1866 avholdt i Kjelvik, for der bodde ordføreren (1.197).

• Kommunestyret henstilte til stiftsdireksjonen i 1866 om å få flyttet kirka i Kjelvik til Honningsvåg (1.198).

1867 – J. Petter Larsen Ollaka slår seg ned på Opnan (1.214).

1868 – Det ble opprettet en sunnhetskommisjon i kommunen i 1868. Hele kommunestyret ble medlemmer (1.206).

1869 – For å gjøre det lettere for kirkegjengerne, ble det søkt om penger til å anlegge gangsti nedover fjellsida, til Kjelvik i 1869 (1.253).

• Det ble i Finnmarkposten i 1869 klaget over at det ikke ble avholdt gudstjenerser i Kjelvik om vintrene (1.199).

• Det ble i 1869 holdt 12 gudstjenester i Kjelvik, og ei helg under en av høytidene, og vi skjønner at det må ha vært i sommerhalvåret (1.199). Det forteller også kjelvikværingen Olaf Simonsen, at det bare var i sommerhalvåret presten kom dit.

• Folketallet frem ti 1869 hadde økt så mye på Magerøysida at de fleste kommunestyrerepresentantene nå bodde der (?).

• I Finmarksposten stod det et innlegg i 1869 der det ble klaget på at reindriftsamene kom med tusenvis av rein til Magerøya, og de ødela grunnlaget for å skaffe fór til husdyrene (1.209).

1870 – Rutebåtanløp ble opprettet til Gjesvær, Honningsvåg, Kjelvik og Repvåg fra 1870, ni år etter at Kjelvik hadde gått over fra å være et annekssogn under Kistrand til å bli det vi i dag kaller kommune (1.250).

• Det var i 1870 Det bergenske damspsskipsselskap sammen med Det nordenfjelske dampskipsselskap satte i gang sin skipsrute Hamburg – Vadsø , kalt Hamburgerruten (1.250).

• I 1870, deltok nesten 1.000 mann, under vårtorskefisket, mest tilreisende (?).
• Det ble registrert 76 fiskere fra lokalmiljøet som også var med under det store vårtorskefisket ()?. 

1872 – O. J. Finchenhagen begynner med fiskebruk ute på Klubben i 1872.

1875 – Opnan er igjen et ubebodd utvær fra 1875 (1.214).

• Helnes var bebodd hele året i 1875, og hadde da 10 beboere (1.214).

1876 – Charles Robertson begynner med fiskebruk inne i Vågen i 1876. —

• Det var mange drukningsulykker på havet, så halvparten av de som gikk bort i 1876 omkom i drukningsulykker (1.204).

1878 – Det ble bevilget 570 kroner til anlegg av gangsti nedover fjellsida til Kjelvik, eller sagt på en annen måte, ned Kjelvikskaret.

• Det kom telegrafstasjon i Honningsvåg i 1878 (1.222).

• I kommunestyret begynte man i tida omkring 1878 å snakke om vei mellom Honningsvåg og Nordvågen. Flere mente at det var unødvendig, tre av representantene stemte mot, alle hadde jo båt ble det sagt (1.253).

1879 -Veien mellom Honningsvåg og Nordvågen blir påbegynt i 1879 (1.300).

1880 – Det var gangsti mellom Honningsvåg og Nordvågen i tida omkring 1880 (1.300).

1882 – Kirka i Kjelvik blir knust av stormen under en orkan den 16. januar i 1882, det samme var det med likhuset, det ble ødelagt (1.197 og 198).

• Det blir slutt på at befolkninga må betale skatt til tre instanser, skolekommisjonen, fattigkommisjonen og kommunekassen, slik det hadde vært fra i den tida da formannskapslovene kom, i 1837 (?).

1883 – Vedtaket om å bygge den nye kirka i Honningsvåg ble fattet  med 6 mot 2 stemmer den 21. april 1883 (1.199).

1885 – Den nye kirka står ferdig i Honningsvåg, tre år etter at kirka i Kjelvik ble ødelagt.

• Honningsvåg blir i 1885 det sentrale stedet i kommunenen, blant annet i og med at den nye kirka kom her, og ble innviet det året.

• Kommunearkivet blir flyttet hit, det var 24 år etter at den nye kommunen hadde blitt opprettet.

1888 – Den statlige havnearbeiderkommisjonen anbefalte i 1888 at havna i Nordvågen skulle mudres, og året etter, i 1889, gikk amtsformannskapet inn for at det måtte komme noenlunde fort i gang (1.251).

• Det er O. J. Finchenhagen som eier Nordvågholmen også i 1888 (1.206).

1889 – Waldemar Larsen ble i 1889 tilsatt som omgangskolelærer, med bopel på Sarnes (?)

• Våren 1889 var det så mange som 2.029 fiskere i aktivitet under vårtorskefisket, mest tilreisende (1.220).

• Telegrafstasjonen i Honningsvåg får helårlig drift i 1889 (1.253).

• Fryseriet på Menes stod ferdig i 1889 (1.286).

• Det ble i 1889 utarbeidet ei liste over nødvendige oppgaver som mudring og opparbeidelse av båtstøer i kommunen (1.251).

1890 Kommunestyret satte opp sin prioriteringsliste over havneutbygginger, med Nordvågen først på lista (1.251).

• Omkring 1890 kom det skole i Repvåg (1.318). —

• Kjelvik, Repvåg, Skarsvåg og Honningsvåg hadde poståpnerier i 1890 (1.312).

• Skolehus i Nordvågen kom i 1890-årene en gang (1.318).

1891 Kommunen søkte i 1891, i ei tid da befolkning tellet 903, om penger til å bygge kjørevei mellom Honningsvåg og Nordvågen, og en gangstid videre til Kjelvik (1.300).

• Befolkninga i Kjelvik hadde fra 1891 til 1900 vokst med 521 personer (1.202).

1893 – Hurtigrutedriften begynte i 1893 (1.250).

• Under vårtorskefisket i 1893 var det om lag 1.000 fremmedfiskere i området rundt Magerøya, og tallet på hjemmefiskere lå på 232 (1.220).

• Det kommer fyrlykt på Klubben i 1893 (1.310).

1895 Kommunearkivet ble flyttet til Honningsvåg fra Kjelvik i 1895 (?).

• Den første skolen i Gjesvær ble bygd  i 1895.

• Skolestyrets budsjettforslag i 1895 tilsa at den nye skolen skulle komme i Honningsvåg, ikke skulle koste mer enn 6.000 kroner (1.317).

1896 – Fra 1896 av skal formannskapet utgå fra kommunestyret, og ikke velges separat, slik det var før (6.10).

• Kommunen blir i 1896 eget lensmannsdistrikt, med lensmann Fredrik Fredriksen (1.273)

• Den første skolen i Honningsvåg ble bygd i 1896, med to klasserom og ei leilighet for en læret på loftet. Skoleloven av 1860 tilsa at barna skulle ha undervisning 12 uker i året. De skulle ha undervisning i lesing og kritendomskunnskap, og de skulle lese utvalgte stykker fra leseboken, særlig tekster som gikk på jordbeskrivelse, naturkunnskap og historie. De skulle ha sang, skriving og regning.

1897 – Veien gjennom Honningsvåg og ned til Dampskipskaia kom i 1897, da den ble ført videre fra der Nordvågveien hadde blitt påbegynt samme år, i 1897, oppe ved kirka.

• Repvåg fikk telegraflinje fra Hammerfest via Kistrand (1.313).

• Veien fra Honningsvåg til Nordvågen ble påbegynt i 1897, kom til Vestersida i 1902 (1.300).

1898 Hurtigruta begynner å gå fra Hammerfest til Vadsø om sommeren (1.307).

1899 Fartsgrensen for biler var på 15 km/t i 1889 (1.301).

1900 Det er ei kai på Holmen, Honningsvåg brygge, eller Kai øst som den også ble kalt, men større dampskip la ikke til der (1.300).

• Honningsvåg korps av Frelsesarmeen ble etablert 2. mai 1900, i ei tid da det ennå var bare 505 beboere her (1.331).

• Frelsesarmeens redningskrysser «Catherine Booth» blir stasjonert i Finnmark i 1900, og var en periode også i Honningsvåg. Den ble ikke bare å slepe i land fiskebåter. Den loste båter og større fartøyer i land, og berget til sammen 43 mann fra drukningsdøden. «I tillegg hadde den utført tallrike andre tjenester, som å frakte syke til doktor, gravide til jordmor og forsyne fiskerne med medisin og forbindingssaker» blir det fortalt  (1.347).

• Kommunens befolkning tellet 521 i 1900 (1.202).

• Helnes har åtte beboere i 1900 (1.214).

1902 Nordvågveien ble i 1902 ferdig frem til Vestersida (1.300).

FOTO

Bevilgningene til Nordvågveien rakk i denne omgang så pass at man kom frem til Vestersida. Det var i 1902. Det skulle gå mer enn tjue år før man kom helt rundt. – Foto: Havnedirektoratet / Digitalarkivet erh

1903 – Et fiskerienes svartår, der fisken uteble, og vinterfisket var mislykket fra midten av desember til midten av mars (295).

• Agnes Løkke kom som lærer til Honningsvåg i 1903.

1904 – Honningsvaag Turnforening blir stiftet i 1904 (1.327).

1906 – Under vårtorskefisket hadde så mange som ett tusen mennesker, alt i alt, tilhold i fiskeværet Kjelvik. Regnet som kom ned fra fjellet gjorde at hele området folk beveget seg på var ei oppløst gjørme (1.302).

Befolkningen søker om å få vei i fiskeværet Kjelvik (1.302).

Så sent som i 1906 bestod bebyggelsen i Kamøyvær og Skarsvåg av små trehus og noen jordgammer (1.257).

1907 Mens befolkninga i Kjelvik ikke teller mer enn 130 kunne det under vårtorskefisket være flere hundre tilreisende fiskere til stede (1.303).

• Veidirektøren var i Kjelvik i 1907, et betydelig fiskevær med poståpneri og dampskipsanløp (1.303).

• Både Kamøyvær, Laholmen og Skarsvåg får telefonforbindelse i 1907 (1.313).

• Skolelæreren Waldemar Larsen begynner med handelsvirksomhet i Storbukt (1.268).

1908 – Det er fire motorbåter i Kjelvik herred med 442 registrerte havfiskere og 52 fjordfiskere (1.289).

Kystfyret stod ferdig ute på Helnes stod ferdig i 1908 (1.310).

• I 1908 ble der tatt et bilde av det sentrale Kjelvik sett fra Flageneset (1.282).

• Waldemar Larsen blir i 1908 ordfører i kommunen har vervet frem til 1916 (1.268).

• Honningsvåg kirkeforening ble stiftet i 1908, da kalt Læserforningen, men også Honningsvåg Kvindeforening. Formenn var Bina Sominsen, Ricarda Olsen og Agnes Løkke. (1.330).

1910  – Den største veksten i folketallet begynner omkring 1910 og varer frem til 1920.

1911 Kommunen blir eget prestegjeld i 1911, og sokneprest Sverre Widsteen blir tilsatt (1.273).

• Under vårtorskefisket i 1911 var det 2-3500 fiskere i Honningsvåg og Storbukt, samt 30 til 60 oppkjøpsfartøyer (1.305).

• Kjelvik Tuberkuloseforening ble stiftet i 1911 med Sofie Aas som formann.  (1.331).

• Skole i Sarnes kom tidligst i 1911 (1.318).

• Skolen i Kamøyvær kom i 1911 (1.318).

Veidirektøren var på befaring i Honningsvågområdet, og gikk inn for forslaget om å bygge vei innover mot Storbukt, og videre til Nordmannset (304)

1912 – Kjelvik Sparebank ble grunnlagt i 1912 (1.273) og (1.286).

Det kom ny skole i Skarsvåg i 1912 (1.318).

Prisen på hysa var så lav at en del av den ble kastet tilbake i sjøen (1.296).

Agnes Løkke hadde blirt organist i Honningsvåg kirke (1.315)

Kristelig ungdomsforening stiftet i Honningvåg (1.330).

Gamlehjemforeningen ble stiftet i 1912, og aldershjemmet «Kveldsol» bygd ferdig og innviet 29. oktober 1920 (1.332).

Fiskeværsveien i Kjelvik ble påbegynt, med ei bevilgning på 8.500 kroner og bygd ferdig i 1913 (1.303).

FOTO

Vi ser litt av den nye fiskeværsveien i Kjelvik som var ferdigbygd i 1913. Det ble opparbeidet grøfter på oversida av veien og lagt stikkrenner under slik at vannet kunne renne bort.

1913 – Honningsvåg postdistrikt opprettet i 1913, etter å ha ligget under Hammerfest postdistrikt til da (1.312).

• Det kom vei i Kjelvik i 1913, omtalt som Fiskeværsveien.

• Soknepresten skrev i 1913 at fattige i stor utstrekning ble hjulpet av menighten uten at det var noe organisert arbeide (1.331).

• Fattighjem bygd i Honningsvåg i 1913 (1.316).

• Det ble bevilget 40.000 kroner i 1913 til bygging av veien mot Nordmannset (1.304).
• Det kom kino i Honningsvåg i 1913 (1.274).

1914 – Vestfinmarkens første nummer av kom ut i Honningsvåg 13. mars 1914.

• Honningsvåg havnestyre ble etablert i 1914 (1.273).

• Kjelvik herred ble eget legedistrikt i 1914 (1.204) (1.373).

1915 – Kjelvik Sparebank åpnet 6. januar 1914 i leide rom hos Hartvig Bøe (1.286). – Honningsvåg får sin førstedampskipskai, kalt «Kai øst» eller «Honningsvåg brygge» (1.277).

Hurtigruten Bergen og Kirkenes kiommer i gang (1.307).

Avisen «Vestfinmarken» kom med sitt første nummer, og redaktør var Olaf Simonsen, oppvokst i Kjelvik i den tida da kirka ennå stod der (1.273) og (5).

I Kopibok for Kjelvik prestegjeld, går det frem, i følge Einar Richter Hansen, at Honningsvåg med sine ca. ett tusen innbyggere var et livlig sted i fisketiden, altså under vårtorskefisket (1.274)

Honningsvåg har omtrent ett tusen innbyggere (1.274).

Honningsvåg, utsnitt av et postkort stemplet i 1914 – Hurtigruta har lagt til ved Kai øst, eller Honningsvåg brygge, som kaia også ble kalt.

1915 – Veien frem til Nordmannset ble utført i tida omkring 1914-15, med en pris på 40.000 kroner. Man brukte et år eller så på å få arbeidet utført (1.305).

1915 – Havnedirektøren i Kristiania får forespørsel fra Honningsvåg om mulighetene for å få anlagt dampskipskai på holmen i Honningsvåg (1.268).

1915 – Edvard M. Erichsen kommer i 1915 som lege til Honningsvåg (1.204)(1.273).

1915 – Fiskerne i Honningsvåg har bruk for egnere, og mange tilreisende kvinner kom i 1915 hit under vårtorskefisket (1.265).

1915 – Det kom planer om vannverk i Nordvågen i 1915, med kalkulerte omkostninger på 21. 000 kroner (1.318).

En privat 4-årig middelskole (realskole) ble satt i gang (1.274).

Samene hadde 5.500 rein på Magerøya, de bodde i Gulgammen, Omnan og på Skattøra (1.300).

1917 – Carl Henrik Arneberg kom som lensmann til kommunen (1.279).

1917 – Det er slutt på besøkende pomorskuter, i det revolusjonen i Russland har kommet. – Det ble streng rasjonering av olje i 1917 (1.323). – Karbidlamper kom i bruk, da det var mangel på olje (1.323). – Honningsvåg Transportarbeiderforening stiftet i november (1.325). – Det blir stukket torv til brensel til eget bruk i Gulgammen. Det blir leid inn folk til å stikke torv i Studentervika, Kobbholdalen og på Veines, betalt med 25 kroner dagen (1.323).

1918 – Det var i 1918 ble ytret ønske om tillatelse til utbedring av ekspedisjonskpakkhuset, det som da var «Honningsvåg brygge», eller «Kai øst». Den blir nå overdratt til Honningsvåg havnestyre (1.278). – I mars 1918 gikk Havnestyre inn for at Hauans marterialhandel i Hammerfest skulle få anbudet på utvidelse av kaiområdet på nå og få bygd ut kaiområdet til å bli den nye Damskipskaia (1.273).

1918 – Honningsvåg apotek ble opprettet i 1918 med apoteker Gustav K. Johnsen (1.273).

• Under spanskesyka døde i løpet av tre dager i 1918 de eneste tre arbeidsdyktige mennene i Hårvika, og to år senere er stedet fraflyttet (1.262).

• Det ble igangsatt oppdemming av Tokleelva i 1918 eller i 1919 slik at det skulle kunne bli ordna vannforsyning (1.319).

1919 – Det blir bygd fryseri bygd på Menes (1.288)

1920 – I 1920 bor bare 24,5 % av befolkninga på fastlandsida, mens hele 70 % av befolkninga bodde der i 1865 (1.262).

1920 – Kommunens innbyggertall lå på noe i overkant av 3.000 / tre tusen i 1920 (1.262).

1920 – Hårvika har blitt en avfolket boplass, altså lagt øde (1.262).

1920 – Havnedirektøren omtalte i 1920, Honningsvåg som sentralhavn for fiskeriene i Finnmark (1.274).

1920 – I Finnmark ble det i tida omkring 1920, i følge det Arthur Roede skriver, fisket like mye som i hele landet sammenlagt (1.291).

1920 – Det ble åpnet et fattighjem i Nordvågen en gang i tida før 1920 (1.316).

1920 – Gamlehjemforeninga hadde blitt stiftet i 1912, og i 1920 stod bygninga ferdig. Navnet ble «Kveldsol» og hjemmet ble innviet 29. oktober. Byggesummen kom på 65.000. Den ble dekket av foreningens midler alene. Aldershemmet hadde 8 værelser for eldre, pikværelse og 2 rom for betjeningen. Det hadde plass 18 eldre, og ble bestyrt av Frelsesarmeen (1.332).

1920 – Skolen fra 1896 hadde blitt for liten, så nå ble det nødvendig å leie lokaler rundt i byen (1.317).

1920 – Honningsvåg og Nordvågen gikk under hhv Søndre Honningsvåg og Nordre Honningsvåg frem til 1920-årene (1.277)

Værvarsling for kysten nord for Bodø kom i 1920 (1.291).

1921 – Tuberkulosehjemmet bygd ferdig, og innviet i 1921. Det hadde 7 sykerom, pikeværelse og søsterværelse. Det var innlagt vann og kloakk, og hadde bad. Tuberkulosehjemme kom på 173.000 og foreninga selv bidro med 23.000 kroner. (1.331).

• Vannverket i Elvedalen stod ferdig i 1921 og det kom brønner nede i byen, og det kom vannposter i gatene der man kunne tappe det nødvedige til husholdningen

• Det norske Baptistsamfunns fiskerhjem stod ferdig og ble innviet i 1921.

• Kvinneforeningen tilsluttet Den Indre Sjømannsmisjon ble stiftet i 1921, og det skulle komme til medføre at det fra i 1928 av ble drevet fiskerhjem i Honningsvåg i vårsesongene (1.331).

• Søren Emil Nielsens mekaniske verksted, etablert i tida omkring 1921, det hvite bygget midt i bukta (?).

1922 – Waldemar Larsen blir innvalgt på Stortinget i 1922 (1.268).

1923 – Vannmangel i Honningvåg vinteren 1923/24 fordi Vannverket i Tokleelven fungerte for dårlig (1.319).

• En lov om alderstrygd, til erstatning for fattighjelpen ble vedtatt i 1923, men det var nedgangstid, og loven ble ikke satt i verk.

1924 – Nordvågveien stod ferdig i 1924 (1.300).

1925 – Veien mot Kobbhola ble fullført i 1925. Da den ble planlagt, noen år før, anslo man at det ville komme på femti tusen å bygge den. Veien skulle ha ei bredde på 4 meter og ei lengde på noe over to kilometer (1.305).

1925 – Det kommer omkring 150 trålere innom Honningsvåg, et antall som er i ferd med å øke betraktelig (?).

1926 – Honningsvåg transportarbeiderforrning stiftet15- februar 1926 (1.325).

1927-1930 – Banklinefisket kommer i gang, og det blir problemer for fiskerne på grunn av de mange trålerne som drifter i det samme området (1.354).

1927  – Nils Øritsland kom som sogneprest til Honningsvåg i 1927 og ble her frem til 1936, nesten ti år. Øritsland syntes mange hadde et mangelfullt kosthold: fisk, brød, margarin, havresuppe og kaffe, lite poteter og ikke frukt (1.418).  

• Ny distriktslege i Kjelvik, Harald Borgersen kommer til Honningsvåg i 1927 og ble deretter, i 1936 også fylkeslege i Finnmark, med bopel i  Honningsvåg (1.417).

1928 – Dampskipskaia bygd ferdig i 1928 (1.278).

• Den indre Sjømannsmisjons fiskerhjem stod ferdig i 1928 (?).

• Det er ti drosjesjåfører på Magerøya i 1928, ingen av dem med bevilgninger. Ordninga som til da hadde kommet, var at den som hadde bil, og ville kjøre for betaling, fikk tillatelse mot å betale 50 kroner og dermed få et skilt å plassere i ruta foran (1.379).

1929 – Den nye skolen i Honningsvåg kom i 1929, da den gamle skolen fra 1896 for lengst hadde blitt for liten, så liten at man måtte leie rom omkring i byen for å holde skole (1.317).

1930 – I 1930 skrev kjelvikværingen Olaf Simonsen, to artikler i «Vestfinmarken» om Kjelvik i 1593. Der kan vi lese blant annet:

• «Kjelvik var i 1589 eget prestegjeld med tre kirker: nemlig hovedkirken i Kjelvik og annekskirker i Opnan og Helnes (Helganes), senere blev der også bygget annekskirker i Måsøy, Skarsvåg og Sværholt.»
• «Allerede fra gammel tid er Kjelvik fiskevær kjendt som kirke- og handelssted.» og at «I 1593 berettes det, at prestegjeldet omfattet følgende steder: Kjelvik – Honningsvåg – Altsula – Ballhopen og Sværholt. Opnan og Helnes var da tillagt Tunes prestegjeld».

1931 – Fyrlykt på Klubbskjæret kom i 1931 (1.310).

1932 – Ei sykestue i Honningsvåg stod ferdig i 1932 (?).

Kamøyvær på et bilde fra førkrigstida, et bilde fra Håkon Bertil.

1933 – Honningsvåg losforening ble opprettet i 1933 (1.276).

• Timelønna for dem som arbeidet på veien til Kamøyvær i 1933 lå på 40 øre. Det året krevde de å få 70 øre timen (1.390).

1934 – Karl Jørgensen, som for egne midler holder Nordvågveien åpen om vintrene, gir i 1934 uttrykk for at kommunen skal overta ansvaret for brøytinga (1.379).

1934 – 12.000 turister kommer til Nordkapp i tida rundt 1934 (1.383).

1935 – Honningsvåg havnestyre ville ha bygd vannledning ned til Dampskipskaia (1.373)  

• Byrettigheter til Honningsvåg var omdiskutert allerede i tida omkring 1935 (1.275).

1936 – Statlig, behovsprøvd alderstrygd ble innført i 1936. Da hadde flere kommuner allerede hadde innført alderstrygd (Pedersen, Axel West, 2026, Pensjon, snl.no).

• Honningsvåg får daglige anløp av hurtigruta i 1936 (1.307).

• Ny sokneprest i Nordkapp menighet ble i 1936 Odd Lothe  (1.461).

1937 – Waldemar Larsen sitt fiskebruk i Kamøyvær ble lagt ned i 1937 (1.393).

• Veien mellom Honningsvåg og Nordvågen blir fra 1937 av holdt åpen om vintrene for kommunens regning. Kommunen tar da over Jørgensens snøplog (1.379).

1938 – Anløpen av trålere i Honningsvåg var mange. Det kom 3.726 trålere innom det året, de fleste i november, desember og januar, nesten 500 i hver av de tre månedene (1.353).

• Tuberkulosehjemmet ble utvidet i 1938 slik at det ble plass til 40 pasienter (332).

1939 – Arbeidsledighetstrygd ble innført i 1939 ((Pedersen, Axel West, 2026, Arbeidsledighetstrygd, snl.no)7.28).

• Waldemar Larsen fiskebruk i Kamøyvær ble i 1939 kjøpt av Nils og Harald Brynjulfsen (1.393). 
• Tallet tråleranløp Honningsvåg i 1939 var på 2.202  (1.353).

1942 – Sokneprest Odd Lothe, som hadde kommet til kommunen i 1936, blir i 1942 avsatt og forvist av den nazistiske ledelsen i kommunen. (!)

1945 – De evakuerte kom tilbake til Honningsvåg omkring den 10. juni 1945, åtte måneder etter at den siste båten med flyktninger hadde forlatt Honningsvåg (!).

1945 – Der første sendingene med bygningsmaterialer kom allerede i august 1945 ().

1946 – Brødrene Isaksens slipp i Storbukt stod ferdig i 1946. – Losstasjonen på Vestersida ble flyttet fra Nordvågen til Honningsvåg i 1946  (1.276)

1947 – Gerhard Voldnes hadde fått bygd opp igjen det som før brenninga var Honningsvåg guanofabrikk, med navnet Sifi, Sild og fiskeindustri A/S, og var ferdig til å sette i gang produksjonen det året (!)

1949 Johan Jensens fiskebruk kom i gang (!).

1950 –Nordkapp kommune blir det nye navnet på Kjelvik herred fra 1.juni 1950 (1.461).

1951 – Fire mils fiskerigrense ble innført i 1951, og 12 mils fiskerigrense ti år etter. (1.472).

1954 – Honningsvåg skole, Storbukt skole og Gjesvær skole stod ferdige i 1954.

• Nordkapp sokneprestembete blir navnet på menigheten, og presten blir Soknepresten i Nordkapp fra 1. januar 1954 (1.461).

• Honningsvåg kirkeforening blir i 1954 det nye navnet på Læserforningen (1.330).
• Alt av skolebygging som stod ferdig i 1954 hadde kostet kommunen, sammenlagt, 2,8 millioner, kan vi lese i Finmarksposten fra 13. november 1954.

1955 – Bygging av rådhuset i Honningsvåg kom i gang året etter at skolen var ferdig og tatt i bruk i 1954.

1957 – Rådhuset i Honningsvåg stod ferdig i 1957.

1958 – Den første Servicekaia for fiskerflåten stod ferdig i 1958 (!).

1961 – Det ble innført 12 mils fiskerigrense i 1961, ti år etter at den 4 mils fiskerigrensen bli innført (1.472). –

• Den tredje Servicekaia stod ferdig i 1961 ().

1962 – Fergeforbindelse mellom Honningsvåg og Russenes ble opprettet da M/S Tanahorn ble satt i drift i 1962 (1.484).

• Kjelvik får elektrisk strøm, men for sent. De som hadde kommet tilbake hadde flyttet derfra igjen. Man hadde manglet både strømforsyning og vanntilførsel, molo og vei (1.468).

• Norfi, Nordkapp fiskeindustri A/S, står ferdig og klar til produksjon i Kobbhola, med firma Odd Berg, i Tromsø som eier.

1963 – Utvidelsen av Honningsvåg skole ble fullført i 1963.

1967 – Folketallet i Nordkapp er på sitt høyeste i 1967, (1.489).

1968 – Sarnes er i 1988 et fraflyttet sted (1.488).

1973 – Problemet med vannforsyninga i Honningsvåg ble løst i 1973. Da ble Skipsfjordvassdraget demmet opp og kabel ble lagt på bunnen i Skipsfjorden (1.477).

1975 – Fiskerihavna er under utbygging, og fergene legger fremdeles til inne i Vågen. 

1977 – 200 mils økonomisk sone. ble innført i 1977. De mange britiske trålerne som hadde kommet innom etter los og bunkring i tida da det begynte å bli lite fisk å få i Nordsjøen, og etter at første verdenskrig hadde begynt, uteble. Havnekassen tapte inntekter. Det samme gjorde de som natt og dag hadde stått for reparasjoner når trålerne trengte det. De ble uten den slags arbeid. Det som videre skjedde, var at «losyrket nærmest ble radert ut i Honningsvåg.

1977 – Flyplassen stod inne i Nordmanset stod ferdig til bruk i 1977.

• Fergeleiet i Kåfjord var klar til bruk i 1977.
• Gjesværveien ble bygd ferdig og klar til bruk i 1977 (1.484).

1981 – Clemet Johnsenbruket ble i 1981 solgt til A/S Honningsvågbruket der Nordkapp Sparebank var  hovedaksjonær (2.8).

• Kystverket sitt anlegg i Honningsvåg ble offisielt åpnet i 1981 (2.10). xxx

• Bjarne Holst kom med Nordkapp-platten i 1981 (2.29).
• Grand Hotell ble i 1981 solgt til SAS Nordkapp Hotell (2.8). –
• Fergeleiet i Storbukt stod klart i 1981 i følge Glenn Hovard Kåven Einvik.

1982 –Årbok for Nordkapp kom med sin første utgave i 1982 (81.3).

• Fiskernes Bank A/S gikk i gang med bygginga av sitt bankbygg på Dampskipskaia i 1982.

1984 – Gjesvær med den vestlige delen av Magrerøya, med ei befolkning 244 året før, blir 1. januar 1984 inkludert i Nordkapp kommune (1.461).

1986 – Nordkapp fiskeindustri A/S,  Norfi i Kobbhola holdt det gående til 1986. Årsaken var mangel på råstoff.

1990 – Honningsvåg har et innbyggertall i 1990 på 2.880 mens Nordkapp kommune har et innbyggertall på 3.984 (8.132).

1991 – Cape Fish A/S med Stofi, Storbukt Fiskeindustri A/S kom i 1991.

• Sild og fiskeindustri a/s i Storbukt, Sifi, og ble slått konkurs i 1991. Årsaken var mangel på råstoff.

1999 – Det kom vei til Sarnes i 1999, til et sted som i noen tiår var et fraflyttet sted.

2022 – Nordkapp har et innbyggertall i 2022 på 2.947 (snl.no).

2023 – Honningsvåg har et innbyggertall i 2023 på 2.245 (snl.no).

2025 – Honningsvågs innbyggertall på 2.261 i 2025, i følge Store norske leksikon 6. mars 2025

Oppdatert  onsdag 12. august 2026 med kildene

• Ekroll, Eystein (2024) Johan Christian Schønheyder, snl.no

Og med notene

1. Richter Hansen 1990 — 2. Årbok for Nordkapp 1981 — 3. Nordrå, Olav (?) — 4. Ellingsen 2004 — 5. Simonsen 1930 — 6. Årbok for Nordkapp 2012 — 7. Kvannmo, Hanna 1990 — 8. Brox, Ottar 1. — Ustvedt 1985.85) — 12. Bottolfsen 1990 – 15. Ekroll 2024 

(1) Jf. boka fra Halden bibliotek om Pest…

HOME  TOPPEN  BACK