Det finnes indikasjoner på at mennesker kan ha utnyttet isfrie områder langs kysten i Nord-Norge allerede under siste istid. Hypotesen om tidlig menneskelig tilstedeværelse i de nordlige områdene ble blant annet fremmet av historikeren Einar Niemi i Finnmark (1979), flere år før de eldste arkeologiske sporene etter menneskelig aktivitet i Norge ble dokumentert på Magerøya i 1993.
Niemi pekte allerede da på at eventuelle jeger- og fangstsamfunn i disse områdene kan ha vært tilpasset arktiske og subarktiske miljøforhold på tilsvarende måte som inuitter, grønlendere, samojeder og andre urfolk i de nordlige delene av Øst-Sibir.
Arkeologiske undersøkelser har senere dokumentert menneskelig aktivitet på Sarnes på Magerøya i Nordkapp kommune for omkring 10 300 år siden. Boplassen ligger cirka 28 meter over dagens havnivå og representerer dermed et viktig arkeologisk funnsted for forståelsen av den tidlige bosetningen i det nordlige Norge. Den høye beliggenheten må også ses i sammenheng med landhevingen og de betydelige endringene i strandlinjen som har funnet sted siden slutten av siste istid.
Levevilkårene for de tidlige jeger- og fangstgruppene må ha vært krevende, men de hadde samtidig tilgang til et variert ressursgrunnlag. I sommerhalvåret kunne områder med bar mark gi muligheter for ferdsel, opphold og utnyttelse av terrestriske ressurser. Det marine miljøet representerte imidlertid en særlig viktig ressursbase. Fisk, sjøfugl, fugleegg og andre marine ressurser kunne bidra til ernæringsgrunnlaget, mens skinn fra dyr kunne anvendes som råmateriale til klær og andre nødvendige gjenstander.
Bosetningen kan dermed forstås som et resultat av en omfattende tilpasning til et marginalt og sesongpreget arktisk miljø. Menneskenes ressursutnyttelse var sannsynligvis basert på mobilitet, sesongmessig utnyttelse av ulike ressurssoner og kunnskap om lokale naturforhold.
Tilværelsen var preget av behovet for kontinuerlig tilgang til mat, brensel, råmaterialer og ly. På denne måten kan de tidlige bosetterne på Magerøya ses i sammenheng med andre jeger- og fangstsamfunn som gjennom historien har utviklet strategier for å overleve og utnytte ressursene i nordlige og arktiske områder.
Oversatt til tysk ved hjelp av ChatGP mandag 7. september 2026 og publisert ved hjelp av følgende kilder:
- Niemi, Einar (1979) «Streiftog gjennom Finnmarks historie», i Hirsti, Reidar (1979) Finnmark, Gyldendal Norsk Forlag A/S, Oslo
- Lillehammer, Arvid, (1994) Aschehougs Norgeshistorie, Bind 1, Fra jeger til bonde – inntil 800 e. Kr, Oslo